Lastebiler
Lastebiler
I dag er det mange misoppfatninger og misforståelser angående elektriske lastebiler. Mange av disse involverer batteriene og deres miljøpåvirkning. For å kunne ta gjennomtenkte beslutninger og investeringer er det viktig å kunne skille fakta fra myte
Det å transformere transportsektoren på en bærekraftig måte slik at den overholder Klimaavtalen i Paris er en utfordring, og det vil kreve både statlige vedtak og reguleringer det neste tiåret. Samtidig fortsetter elektrifiseringen av transportsektoren og utvalget av nullutslippsmodeller av tunge kjøretøy å øke. Batteriene er en viktig del av dette, men hvor bærekraftige er de?
Her er en liste over vanlige myter om elektriske lastebilbatterier:
Klimapåvirkningen til en elektrisk lastebil er veldig lav når lastebilen er i bruk, men litt høyere under produksjonen. Dette skyldes at produksjonsprosessen er mer energikrevende, og som et resultat av dette er klimabelastningen med å produsere et elektrisk kjøretøy høyere enn for den tilsvarende dieselvarianten. Men hvis den elektriske lastebilen kjører på elektrisitet produsert fra en fornybar kilde, vil dens klimapåvirkning være mindre enn dieselbilens etter bare 100 000 km, noe som vanligvis tar mindre enn ett år.
Derfor er det er viktig å foreta en levetidsvurdering som tar hensyn til miljøpåvirkningen i kjøretøyets totale levetid og ikke bare i produksjonsfasen. Det gjøres samtidig investeringer for å produsere batterier med 100 % fornybar energi og det er gjort mye målbar fremgang de siste årene.
Klimafordelen til et elektrisk kjøretøy avhenger av tilgang til grønn strøm. Det vil ikke være noen klimafordeler i land med null tilgang til grønn strøm. Men det er flere andre viktige miljøfaktorer å ha i tankene med elektriske kjøretøy. For eksempel ingen eksosutslipp, støyreduksjon, bedre arbeidsmiljø, betydelig forbedring av lokal luftkvalitet og mulighet for å frakte varer i nullutslippssoner.
Og tilgjengeligheten til grønn strøm over hele verden øker. I 2020 økte andelen fornybar energi i EU til 37 % fra 34 % i 2019 og den globale andelen av fornybar energi var 29 % fra 27 % i 2019. I 2021 akselererte veksten av fornybar elektrisitet raskere enn noen gang på verdensbasis. Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) skal fornybar energi stå for nesten 95 % av økningen i global kraftkapasitet frem til 2026.
Begge deler er mulig i dag og utviklingen og investeringene på dette området øker sammen med batterivolumene. Det er også ny lovgivning rundt om i verden, bl.a Batteridirektivet i Europa, som skisserer en produsents ansvar når det gjelder gjenbruk og gjenvinning. Når kapasiteten til et lastebilbatteri når en viss terskel, kan det kjøres på en rute der kortere rekkevidde er tilstrekkelig eller flyttes til et kjøretøy med lettere operasjoner.
Når batterikapasiteten har sunket under bruksnivået, er det flere alternativer. For eksempel reprodusere batteriet for å gjenopprette det til ny tilstand. Overhaling av batteriet eller å gjenbruke det til energilagring i boliger eller industrien forventes også å være et viktig bruksområde. Resirkulering vil være det siste trinnet for å dra nytte av batteriets verdifulle materialer.
Et batterielektrisk kjøretøy og et elektrisk kjøretøy som bruker brenselcelleteknologi utfyller hverandre, og begge teknologiene vil være nødvendige for å møte utfordringene fremover. De beste løsningene er forskjellige for ulike typer transport, kundebehov og lokale forutsetninger, som infrastruktur.
For de mest energikrevende oppdragene, som tung last og langtransport, er elektriske lastebiler med hydrogenbrenselcelle et nullutslippsalternativ som møter det langsiktige kravet til produktivitet og bærekraft. Imidlertid er ikke elektriske lastebiler med brenselcelle fullt tilgjengelig ennå, men de vil bli stadig mer tilgjengelige i årene som kommer. Batterielektriske lastebiler er på sin side er allerede svært konkurransedyktige og i løpet av få år kan de være mer lønnsomme enn diesel.
Energikapasiteten til batteriene er en viktig faktor i forhold til rekkevidden til det batterielektriske kjøretøyet. Med kontinuerlig batteriutvikling og en voksende ladeinfrastruktur kan en stor del av godstransporten i Europa utføres med batterielektriske lastebiler i dag. Av flere grunner, som klima, bør man ikke vente på ytterligere grønne investeringer.
Et elektrisk batteri produseres med forskjellige råvarer og mange av dem kommer fra gruver. En viktig komponent som er vanlig i litiumionbatteriene, er kobolt. Utvinningen av dette materialet har skapt kontroverser de siste par årene på grunn av brudd på menneskerettigheter og farlig arbeidsmiljø i land som Den demokratiske republikken Kongo rapportert av Amnesty International. Bilindustrien har jobbet sammen i flere år for å sikre sporbarheten i leverandørkjeden for å sikre at leverandører følger og respekterer menneskerettigheter, miljø og forretningsetikk.
Virkningen er mindre enn man skulle tro. For noen lastebiler er det funksjoner som hjelper til med å holde batteriene på optimal temperatur (+25 grader) når du starter dagen.
For Volvo Trucks, for eksempel, er rekkeviddetapet ved -10 grader omtrent 3 %. Ved -20 grader reduseres rekkevidden med ca. 10 %. Det er greit å huske på at kaldt vær øker energiforbruket uavhengig av drivlinje på grunn av oppvarming av førerhuset og påvirker dermed alltid kjøretøyets rekkevidde.
Det er god grunn for produsenter å være bekymret for tilgangen til mange mineraler. På kort sikt forventes det ikke å være et problem, men på lang sikt er det behov for å se på alternative mineraler, redusere mengdene som trengs og øke bruken av resirkulerte materialer.
Mange virksomheter har formulert ambisiøse mål for utslipp av drivhusgasser for å overholde Paris-avtalen, og batterielektriske lastebiler er et middel for å nå disse målene.
Her kan du lese mer om batterier og elektriske lastebiler og også beregne lastebilens totale miljøpåvirkning.
