Lastebiler
Lastebiler
Anders Bjørneby hadde ikke vært myndig i mange dager før han var på veien i en tungberger. Sånn måtte det bare bli, og sånn har det forblitt.
– Det var nesten forutbestemt. Faren min drev med bilberging både i det amerikanske forsvaret og her hjemme i Norge. Selv hadde jeg veldig god kontakt med daværende eiere i Sæter Auto. De ville ha meg med på laget, og jeg hadde jo et ønske om å være en ridder på veien, begynner 43-åringen.
Vi besøker ham hjemme på familiegården, som også er Sæter Autos hovedkvarter. Fra denne basen får de 5000 tungbiler tilbake på veien hvert eneste år. Vi skrur klokka tilbake til år 2000.
– Det var selvsagt viktig for meg å kunne bistå på gården. Det begynte vel med traktor og motorsykkel allerede ved 15-årsalderen. Førerkortet på bil tok jeg dagen etter 18-årsdagen min, og påfølgende uke var jeg i full gang med lastebillappen, forteller Bjørneby.
Men han kunne fort endt opp i entreprenørbransjen eller som mekaniker.
– Jeg var innom rørleggerfaget, men jeg ønsket meg større variasjon. Det var viktig med en utdannelse som var relevant for både gårdsdriften og lastebil. Jeg tok derfor fagbrevet på Volvo Maskin, og jobbet litt der som mekaniker. I helgene jobbet jeg med bilberging, og da fagbrevet var i boks begynte jeg som bilberger på fulltid, sier han.
LES OGSÅ: Bergerne på gården er ridderne på veien
I dag er det en svært moderne bilpark i Sæter Auto. Det har ikke alltid vært tilfellet.
– Da jeg startet, fikk jeg utlevert en Volvo N10-er fra 1976, og det var jo gammelt den gangen, forteller han.
Såpass gammel at den var et nostalgisk gjensyn for mange.
– Flere kunder kom inn i bilen bare for å ta på dashbordet, for de husket at de satt på en sånn med bestefaren sin. Det var veldig artig, forteller Bjørneby.
Noen år senere fikk de sin første nye Volvo FMX. Ikke nødvendigvis spekket med ekstrautstyr.
– Vår tidligere eier var ikke så veldig opptatt av teknologi. Bilene skulle være så enkle som mulig. De hadde sveiveruter, manuelt gir og var uten aircondition, mimrer han.
Opplevelsen av å komme hjem etter endt vakt, og vite at du har gjort et godt stykke arbeid og har fornøyde kunder, det er herlig!
I dag er det som sagt plenty med moderne teknologi på tunet.
– Fjernkontroll fantes ikke da jeg startet, mens i dag kan man nesten ikke bruke bilen uten. Den reisen vi har vært igjennom er veldig fascinerende, sier 43-åringen.
Anders Bjørneby har drevet med bilberging i snart 25 år. I dag er han daglig leder og råder over et team på 15 personer og seks biler. Sæter Auto har hovedkontor på gården på Klemetsrud og en avdeling på Skedsmokorset. Administrasjonen krever sitt, og han er ikke like mye på veien som tidligere. Det betyr ikke at han har tatt foten av gassen.
– Selv om jeg ikke kjører like mye, faller jeg ikke av. Det er alltid noe nytt å følge med på, sier han, og han finner stor glede i å se at sjåførene trives.
– De har bra og ordentlig utstyr, og jeg ser de koser seg med det. Det er en herlig opplevelse for meg. At sjåførene trives med yrket de har er utrolig givende, sier han.
Det har i det hele tatt blitt en livsstil. Anders Bjørneby er mer enn gjerne med på en fest, men rører ikke alkohol. Han rører seg heller aldri langt unna telefonen. En telefon som alltid er på. Barnefødsel har til og med skjedd med planlagte keisersnitt.
– Når det gjelder å være tilgjengelig 24/7, så er det klart det er en liten utfordring. Men som sagt, det er dette jeg lever og ånder for, og da er telefonen aldri avskrudd. Hvis jeg er på et fly, sørger jeg for at telefonen blir tatt av noen som kan håndtere det. Da ringer jeg alltid meg selv for å sjekke at det virker, sier han.
De har bra og ordentlig utstyr, og jeg ser de koser seg med det. Det er en herlig opplevelse for meg. At sjåførene trives med yrket de har er utrolig givende
Han får noe igjen for det også. Lagarbeidet med teamet som har blitt bygget opp over mange år. Ikke minst den gode følelsen av å kunne hjelpe.
– Opplevelsen av å komme hjem etter endt vakt, og vite at du har gjort et godt stykke arbeid og har fornøyde kunder, det er herlig, sier han.
Når han ikke tenker på bilberging, tenker han gjerne på Elvis eller Bruce Springsteen. Såpass interessert er han at han var blant publikum da sistnevnte holdt konserter på hjemmebane i New Jerseys Asbury Park i fjor høst. Han innrømmer også at han elsker å synge, og at han er blant de første til å gripe mikrofonen på karaokekveld.
Men først og fremst er han bilberger. Det er lidenskapen. Det er det han har bedrevet i hele sitt yrkesaktive liv. Skomakeren har blitt ved sin lest.
– Grunnen til at jeg har holdt på i så mange år er vel egentlig det at ingen dag er lik. Det er alltid noe nytt å se fram til. Jeg har nok enkelte ganger tenkt at jeg kanskje burde gjøre noe annet, men samtidig skjer det noe nytt hele tiden. Til slutt har det blitt en livsstil, sier Anders Bjørneby.
