Slik det er i dag, må de fleste eiere av tunge elektriske lastebiler bruke ladeutstyr montert på egen eiendom, noe som begrenser rekkevidden deres. Og selv om det er teoretisk mulig å lade en elektrisk lastebil ved en ladestasjon for personbiler, gjør den fysiske utformingen av stasjonen, som parkeringsplasser og faste konstruksjoner, i de fleste tilfeller dette umulig.
Realiteten er at hvis elektriske lastebiler skal oppskaleres så mye som er nødvendig for å utgjøre en forskjell i forhold til klimaendringene, vil det kreves et mye større nettverk av ladestasjoner. Den gode nyheten er at dette er i ferd med å skje. Den første offentlige ladestasjonen for tunge kjøretøy ble åpnet i Gøteborg i 2021, og det er planer om å åpne tre til. Bensinstasjonskjeden Circle K planlegger også å åpne en offentlig ladestasjon for tunge elektriske lastebiler, som forventes å være i drift i 2022.
I juli 2021 signerte Volvo-konsernet en avtale om å etablere et samarbeid om å bygge et offentlig ladenettverk for tunge elektriske lastebiler og busser over hele Europa. Sammen har de involverte partene til hensikt å investere 500 millioner euro for å installere og drifte minst 1700 høytytende ladepunkter for grønn energi innen fem år fra etableringen av samarbeidet.
– Vi har sett en stor endring bare de siste to årene, der mange ladeleverandører som ikke var villige til å diskutere ladestasjoner for lastebiler nå er veldig entusiastiske til ideen, sier Magnus Broback, ladesystemdirektør i Volvo Trucks. – Dette er fordi det inntil nylig ikke var forretningsmuligheter i det. Men nå som vi ser flere elektriske lastebiler på veien, virker det fornuftig å begynne å investere i ladenettverk.
Offentlig-privat samarbeid
Offentlig sektor utøver også et sterkt press. EUs klimapakke «Klar for 55», som tar sikte på å redusere karbonutslipp med minst 55 prosent innen 2030, omfatter også ladenettverk. EU har for eksempel lagt frem et forslag til en forordning om utbygging av infrastruktur for alternativt drivstoff (AFIR), som vil stille større krav til medlemslandene om å investere i ladeinfrastruktur. I tillegg forventes det at det nye generelle gruppeunntaket (GBER) vil gjøre det lettere for nasjonale myndigheter å investere i offentlig ladeinfrastruktur.
– Det er nok påtrykk fra privat sektor til å sikre at overgangen til elektromobilitet skjer uansett, sier Magnus. – Men offentlig støtte, gjennom reguleringer og statlige subsidier, vil sørge for at endringen skjer mye raskere. Og dette er viktig fordi klimaendringene gjør at vi ikke kan vente i 15 år til.
Påvirkningen fra elektriske personbiler
Samtidig fortsetter den offentlige ladeinfrastrukturen for personbiler å vokse, og til tross for bekymringer om kapasiteten til strømnettet, vil innvirkningen på elektriske lastebiler være positiv. Begge bruker tross alt samme CCS2-standarden for lading opptil 350 kilowatt – den viktigste forskjellen er at lastebiler krever høyere spenning (500–750 volt), noe alle nye ladestasjoner kan gi. Ellers er den eneste begrensningen som hindrer lastebiler i å bruke ladestasjoner for personbiler den fysiske plassen rundt laderen.
– De to ladenettverkene er mer i synergi enn i konkurranse, forklarer Magnus. – Personbilnettverket er med på å skape et lignende økosystem, noe som gir stordriftsfordeler, bedre kunnskap om teknologier i tillegg til forretningsmodeller.
Og hva med begrenset kapasiteten i strømnettet? – Det vil uten tvil være et problem noen steder, men det kan løses. Tross alt har vi som samfunn jobbet med strømnett i over et århundre. Det er klart at vi må begynne å forberede og utvide nettet – slik vi har gjort i over 100 år – det er en utfordring vi definitivt kan overvinne.
