Transport story

Sties Termo –Transport AS har gjenoppstått

2019-12-30 | 4 min å lese | 4 min å lese

Tekst: Torstein Magelssen | Foto: Tormod Magelssen

Hun vekker oppsikt overalt. Får premier på utstillinger og får blink og hilsninger av folk som møter bilen når hun er på veien. En kort film vi la på facebook er sett av flere hundre tusen! Legenden Volvo F12 i Sties Termo-Transport – farger og design får en oppmerksomhet som er helt overveldende. Vi fikk gleden av å ratte vidunderet en formiddag i vakre Romsdalen.

En legende, en Volvo F12 1986-modell med påbygg fra norske Bussbygg og med henger av litt nyere dato fra samme produsent.

Under min oppstart i transportbransjen var det to kategorier sjåfører; de som kjørte for Øystein Stie og de som ønsket å gjøre det. De som gjorde det tjente gode penger – mer enn dobbelt av direktøren. Flere som ikke brukte pengene på tull ute på lange opphold i Europa kunne nedbetale en ny enebolig på få år.

To veteraner

Vi kan takke to Volvo-veteraner og tidligere Sties-sjåfører, for at denne skjønnheten har dukket opp. De som ligger bak dette prosjektet er Leif Røvik, bruktbilsjef i Volvo Truck Center i Oslo og Stein Erik «Guris» Gurigard nå sjef for Volvo Rental. De to er godt kjente i bransjen og kjørte i en årrekke i legendariske Sties Termo -Transport AS.

- Vi sjekket med Brønnøysund og fant at firmanavnet var slettet. Da registrerte vi firmaet Sties Termo-Transport AS igjen, kan Leif Røvik fortelle. De to har en drøm om en dag å ta en fisketransport ut i Europa igjen – for å kjenne på følelsen.

Øystein Sties som i sin tid startet selskapet lever fortsatt og er kjent med bilen og at navnet er tatt i bruk igjen. Han solgte i sin tid til Kosmos og NorCargo som igjen ble solgte til Bring. De fine norske fargene forsvant i marsjen, fargene har sitt opphav, ikke fra det norske flagget, men fra frossenvaremerket Findus, som var noe av det viktigste Sties-bilene startet med av varer. De var nemlig pionerer på termo-transport. Etter hvert ble Sties-bilene forbundet med norsk lakseeksport, noe som er rett, men de kjørte så utrolig mye annet også.

- Det var lite gjennomtenkt å kjøpe bilen vi kom over, det var rett og slett et påfunn. Bilen er en tidligere Arne Pedersen-bil; et søsterselskap til Sties. Da bilen sto på Bussbygg la de ut et bilde av den og på ett døgn fikk den 1000 «likes, interessen tok helt av, sier Leif Røvik.

De to tidligere Sties-sjåførene – Leif kjørte der i 11 år og «Guris» i 13 - kjøpte bilen for 2, 5 år siden. Den hadde lav km-stand – bare 400 000 km. Den var en planbil, påbygg ble tatt av og rust avdekket og utbedret. Så gikk den til Sverige for lakkering før de to begynte å lete etter skap.

- Jo da vi fant gamle originale skap, flere meldte seg og tilbød oss et brukt skap, men de vi fant hadde fått en hard medfart som lager på en gård eller ute i skauen. Vi fant vi måtte satse på å få bygget nytt bygg, noe Bussbygg sa seg interessert i, kan Stein Erik Gurigard fortelle.

Gamle hengsler

Bussbygg hadde et lager av gamle hengsler og beslag i kjelleren og har klart å gjenskape et skap slik det så ut på 80-tallet. Hengeren de to har hengende bak i dag er en Espeland-henger de har fått låne. Finner de en original henger er det ikke sikkert de lar den få stå i fred. Bygget fra Buss bygg ble strøkent og gutta takker påbyggerbedriften for det den bidro med. Firmaet Nakken på Åndalsnes har sørget for en skikkelig service på kjøleaggregatet så det er i orden. Den fine Sties-lakkeringen er det PLS Fordonsservice AB i Karlstad i Sverige som har stått for.

Stolte

- Dette har selvsagt ikke vært gratis å gjennomføre, men hva det koster fokuserer vi ikke på. Drivkraften hos oss to bak dette prosjektet har vært stoltheten vi føler for å ha fått være med i denne storhetsepoken i norsk transport, sier Leif.

«Guris» var så opptatt og stolt av F12’eren han kjørte1,3 millioner kilometer med at han nektet å bytte den ut til et tysk merke da han fikk beskjed om at det var tid for bilbytte. Han unngikk bilbytte og klarte å overtale ledelsen om at han måtte ha nye skap – det fikk han. Han unngikk å bytte inn F12’eren som var blitt en legende og et kjent innslag på norske og europeiske veier. Ingen Sties bil kjørte så langt før innbytte. Bil og henger var 19 meter, mens totallengden i Europa var 18. Og bilen var alltid fylt godt opp, gjerne til 50 tonn pluss. Bilens skap hadde plass til16 paller mens hengeren hadde plass til 20.

Bilen til Guris ble en legende og den nederlandske modellbilprodusenten Tekno laget en tro kopi av bilen til Guris – til og med med rett registreringsnummer – UR 44515. Guris selv fikk en modell gratis av Tekno.

Tjente godt

- Det var viktig å laste fullt for vi hadde jo provisjon! I 1986 var jeg nære på å oppnå en årslønn på 500 000,- kroner – i et år da en industriarbeider tjente 160-170 000 kroner! Noen av oss tjente altså langt mer enn direktøren i selskapet.

Men så måtte de jobbe. Historier går jo på gutten som på skolen ble spurt om faren hans var død? Nei, sa gutten, pappa kjører for Sties!

- Vi bodde 20-23 netter i bilen i måneden. Jeg rakk som regel en utenlands- og en innenlandstur i uka. Jeg logget 60 innenlandsturer og 15 utenlandsturer i 1986.

- Vi hadde lidenskapelig forhold til jobb og bil og min bil som hadde gått 1,3 millioner km da jeg ga meg i 1993 – sviktet meg aldri på de mange kilometerne – slutter Stein Erik «Guris» Gurigard.

Tok av på nettet!

Interessen for Sties bilen på nettet har vært helt formidabel. Før undertegnede reiste fra Vestnes - Straumen Bil – sammen med bror Tormod en dag i sommer tok jeg en kort film av bilen i bevegelse. Et døgn senere var flere tusen notert som seere – og på ettersommeren passerte antall seere 300.000!

Se videoen >