Hvordan fungerer en hydrogencelle?
Hydrogenceller fungerer ved å bruke den i en brenselcelle, der den kombineres med oksygen og den resulterende kjemiske reaksjonen genererer strøm. Det er en ren prosess der de eneste biproduktene – bortsett fra strøm – er varm luft og vanndamp.
På mange måter fungerer en hydrogencelle omtrent som et batteri bortsett fra at i stedet for å måtte lades opp regelmessig fra en ekstern kilde, genererer en brenselcelle elektrisitet direkte, og vil gjøre det så lenge hydrogen, en av ressursene det finnes mest av på jorden, er tilgjengelig. Hydrogendrevne kjøretøy har også mange av de samme fordelene som elektromobilitet – ingen utslipp og lite støy.
Hvis hydrogenet produseres fra en fornybar kilde, kan det avgi veldig lave utslipp fra brønn til hjul. Men slik det er i dag, kommer rundt 95 % av hydrogenet som produseres fra fossilt brensel, som naturgass og olje. Dette har en betydelig innvirkning på hydrogens samlede klimapåvirkning, og naturlig nok vil mer hydrogen måtte produseres fra fornybare ressurser for at teknologien skal være grønnere.
Hva er utfordringene og mulighetene?
Et betydelig hinder for mer utbredt bruk av hydrogenbiler er kostnadene for produksjon av brenselceller, noe som betyr at hydrogen som drivstoffkilde er omtrent 3–4 ganger dyrere enn diesel. Det er også store hull i infrastrukturen som er kostbar å bygge, og i dag er det ikke nok hydrogenbiler på veien til å gjøre dette lønnsomt.
Imidlertid er disse utfordringene ikke uoverkommelige, og hydrogenceller har fortsatt et enormt potensial som en ren drivstoffkilde. Derfor satser Kina, Japan og Sør-Korea stort på hydrogen. Kina har som mål om å ha 1 million hydrogenbiler innen 2030, noe som er en betydelig økning fra dagens 1500. Japan har et mål om 800 000 kjøretøy på veien på omtrent samme tid. Dette er fornuftig for land som Japan med lite naturressurser der hydrogen kan gi alle fordelene med elektromobilitet uten å legge ytterligere press på landets strømnett.
Mange tilhengere av hydrogenteknologi mener at det er et mer levedyktig alternativ til diesellastebiler takket være lengre rekkevidde og kortere påfyllingstider. Nylige eksperimenter med nytt materiale som manganhydrid viser at det er mulig å forlenge rekkevidden ytterligere ved å lage tanker som er mindre, billigere og mer energitette enn eksisterende hydrogencelleteknologi.
Er hydrogen fremtidens drivstoff?
Hva er dommen når det gjelder hydrogen? Så lenge hydrogenceller tilbyr potensialet til å gå over til grønnere transport, mener jeg at det burde være en teknologi som vi fortsetter å forske på og utvikle.
Som med enhver diskusjon rundt alternative drivstoff, bør ikke hydrogenlastebiler kontra elektriske lastebiler fremstilles som «enten eller». Vi bør heller vurdere fordeler og ulemper ved hvert alternativ og innse at hver løsning vil være konkurransedyktig for forskjellige virksomheter, regionale behov og på forskjellige tidspunkter.
Til tross for de tydelige kostnads- og infrastrukturfordelene ved batteridrevne biler i forhold til hydrogencelleteknologi i dag, er sannheten at det ikke finnes noen magisk løsning. Begge teknologiene står overfor forskjellige utfordringer som dekker infrastruktur, kundeaksept, påvirkning på strømnettet, modenhet og rekkevidde.
