Lastebiler
Lastebiler
LNG-infrastrukturen i Europa bygges nå ut i raskt tempo, takket være både investeringer og støtteordninger fra myndighetene. Samtidig øker produksjonen av biogass, og det gjør at flytende gass (LNG) peker seg ut som et stadig mer aktuelt alternativ til diesel for langtransport.
LNG lastebiler har flere fordeler som drivstoff: Du får gode kjøreegenskaper og lavt forbruk, samtidig som CO₂-utslippene er lavere enn med diesel. Å fylle tanken går like raskt som med diesel, og rekkevidden på en gassdreven lastebil er godt egnet for langkjøring. Mangelen på LNG fyllestasjoner har lenge vært en utfordring, men det er nå i ferd med å snu.
Akkurat nå finnes det 791 LNG-tankestasjoner for lastebiler i Europa, og tallet øker fra måned til måned. Årsaken er at EU og flere nasjonale myndigheter satser på LNG og biogass for å redusere CO₂-utslippene i tungtransport.
Den største veksten har vi sett i Tyskland. Mellom 2019 og 2023 har myndighetene der innført flere tiltak, som for eksempel fritak for veiavgift for gassdrevne lastebiler. Det har gitt resultater. Fra bare tre stasjoner i 2018 har Tyskland nå hele 196. Samtidig har andelen biogass økt kraftig, fra 17 % i 2017 til hele 90 % i 2024.
Også Italia (170 stasjoner), Spania (102) og Frankrike (89) følger etter.
Og utviklingen stopper ikke ved Europas grenser. I Kina har mange transportører byttet ut diesel med LNG de siste årene, og India har planer om å gjøre det samme. Der ønsker myndighetene at én av tre tunge kjøretøy skal gå på LNG i løpet av de neste 5 til 7 årene.
En lastebil som går på vanlig LNG slipper ut rundt 10 % mindre CO₂ enn en dieselbil, sett fra «brønn til hjul». Men bytter du til biogass (bio-LNG) kan utslippene i beste fall reduseres med opptil 100 %. Det er fordi biogass lages av avfall, ikke fossilt brensel.
Når det gjelder ytelse, fungerer biogass likt som vanlig LNG. Du trenger ikke å gjøre noe med lastebilen, og det er den samme infrastrukturen som brukes for lagring, transport og fylling. Du kan bytte mellom vanlig LNG og biogass uten problemer. Flere drivstoffleverandører har allerede begynt å blande de to, som for eksempel Shell, som tilbyr denne løsningen i Nederland og Tyskland.
En av de største utfordringene med biogass i lastebilmarkedet i dag er at det foreløpig produseres for lite. Tilgangen er fortsatt begrenset i store deler av EU, men Norge, Sverige og Finland ligger langt fremme. I Norge bruker alle LNG fyllestasjoner 100 % biogass, i Sverige er andelen 78 %, og Finland er godt på vei.
Nå som stadig flere gassdrevne lastebiler for langtransport ruller ut på veiene, begynner også de store energiselskapene å satse mer på biogass i resten av Europa.
EU har satt seg et ambisiøst mål: Innen 2030 skal produksjonen av biometan (som biogass lages av) økes til 35 milliarder kubikkmeter i året. Dette skal bidra både til å kutte klimagassutslipp med 55 % (det såkalte «Klar for 55»-målet), og til å gjøre Europa mindre avhengig av russisk fossil energi. Allerede i 2023 var biometan- og biogassproduksjonen oppe i 22 milliarder kubikkmeter. Til sammenligning brukte EU 295 milliarder kubikkmeter naturgass det året.
Flere selskaper tar egne grep. St1 Biokraft har 12 biogassanlegg i Norge og Sverige, og bygger flere. I Amsterdam bygger Titan det som blir verdens største biogassanlegg, som står klart i 2025. I Portugal bygger Nordsol og Prodeval et nytt anlegg. Innen 2027 forventes det å være 105 biogass-anlegg i drift i Europa, med en samlet kapasitet på 13,1 TWh per år.
Når stadig flere LNG fyllestasjoner åpner i Europa, blir LNG et realistisk alternativ for enda flere transportører. Det gir mulighet til å redusere CO₂-utslipp allerede i dag, og med økt tilgang på biogass kan vi også sikte mot nullutslipp i langtransporten på lengre sikt.
Hvis du vil vite mer om biogass og gassdrevne lastebiler, kan du være interessert i å lese:
