Lastebiler
Lastebiler
Stadig flere i transportbransjen får øynene opp for biogass som et lovende alternativ til diesel. Men hvor bærekraftig er det egentlig og har det livets rett på lang sikt?
Biogass, også kalt bio-LNG, lages av organisk avfall og har tilnærmet null CO₂-utslipp. Det alene gjør det til et svært lovende drivstoff for LNG lastebiler. Men det stopper ikke der, miljøgevinsten går faktisk enda lenger enn bare utslippstallene.
Å lage biogass er faktisk en ganske rett fram prosess. I et biogassanlegg legges ulike typer organisk avfall, som matrester, kloakk eller planterester, i et varmt miljø uten oksygen. Der bryter bakteriene ned avfallet gjennom en gjæringsprosess, og resultatet blir blant annet CO₂, alkohol og metangass. Denne metangassen kan brukes til å lage varme og strøm eller bli til flytende gass.
Siden biogass lages av avfall som uansett ikke kunne spises, som husdyrgjødsel, matavfall og kloakkslam, bidrar det til en sirkulær økonomi. Vi tar med andre ord ressurser som ellers ville blitt kastet, og bruker dem på nytt. I tillegg unngår vi en av hovedkritikkene mot enkelte biodrivstoff, at de konkurrerer med matproduksjon.
Det som tidligere ble sett på som søppel, enten hos bønder, butikker eller kommuner, får nå ny verdi. Et godt eksempel er meieriselskapet Arla. De samler inn husdyrgjødsel fra gårdene sine og bruker det til å produsere biogass, som igjen driver en stadig større flåte av gassdrevne lastebiler. Restene etter produksjonen blir brukt som gjødsel på gårdene, og dermed er sirkelen sluttet.
Når transportører bytter fra diesel til biogass, kan CO₂-utslippene i praksis reduseres til nesten null. Men det stopper ikke der, avhengig av hvordan biogass blir produsert, kan man faktisk oppnå såkalte negative utslipp. Det betyr at man fjerner mer klimagass enn man slipper ut.
For eksempel: Hvis biogass lages av husdyrgjødsel, kan overgangen fra diesel faktisk gi en klimaeffekt på opptil minus 200 %. Det skyldes at man ikke bare unngår utslipp fra fossilt drivstoff, man hindrer også metangass fra å lekke ut i atmosfæren under lagring av gjødsel, som ellers er et stort problem.
Med andre ord: Én lastebil som kjører på biogass produsert fra gjødsel, kan kompensere for utslippene fra to dieseldrevne lastebiler.
Selv om biogass er bra for miljøet, har det vært utfordrende å få det ordentlig inn i lastebilmarkedet. En av hovedgrunnene er at det fortsatt er dyrt å produsere. Ja, det lages av avfall og er relativt enkelt å fremstille, men det koster likevel mer enn å produsere vanlig diesel.
Mye av dette handler om at produksjonen foregår i liten skala, og at distribusjonen koster. I mange år har det først og fremst vært kommuner som har stått for biogassproduksjonen, ofte med avfallshåndtering som hovedmål, ikke drivstoff. Dermed har det manglet både stordrift og sterke økonomiske insentiver for å gjøre produksjonen mer effektiv og rimelig.
Men nå er ting i ferd med å snu. Det skjer mye på kort tid. Med en kombinasjon av offentlige støtteordninger og økte private investeringer, er produksjonen av biogass i ferd med å skaleres opp, både i Europa og globalt.
EU har satt seg et tydelig mål gjennom REPowerEU-planen: Innen 2030 skal produksjonen av biometan opp til 35 milliarder kubikkmeter i året.
Også næringslivet satser stort. St1 Biokraft har allerede 12 biogassanlegg i Norge og Sverige, og flere er under bygging. Samtidig bygger Titan det som blir verdens største biogassanlegg i Amsterdam, der startet produksjonen i 2025. Ser vi fremover, vil det være 105 biogassanlegg i drift i Europa innen 2027, med en samlet kapasitet på 13,1 TWh i året.
Det er elbiler som har fått mest oppmerksomhet de siste årene, men for langtransport kan biogass faktisk være et mer praktisk alternativ. Du kan frakte store mengder drivstoff, rekkevidden er mer enn god nok for lange oppdrag og tanken fylles opp på bare noen få minutter.
Elektrisk langtransport er fortsatt krevende, blant annet fordi batteriene har begrenset rekkevidde, veier mye og tar lang tid å lade. Her skiller biogass og LNG seg ut som en løsning som allerede fungerer i praksis.
Og det beste av alt? Du slipper å gå på kompromiss med hverken kraft eller ytelse. Volvo Trucks sine gassdrevne lastebiler kjører og presterer på lik linje med diesel, både når det gjelder rekkevidde, nyttelast og hestekrefter.
I noen deler av verden er det fortsatt utfordringer med tilgang på drivstoff og for lav produksjon av biogass. Men andre steder ser vi at kostnadene er på vei ned, og at antallet fyllestasjoner vokser jevnt og trutt.
Slik jeg ser det, er det bare et tidsspørsmål før biogass blir et reelt og stort alternativ til diesel. Alt ligger til rette, teknologien er på plass, miljøgevinstene er store, og utviklingen går fort.
Da kan disse artiklene være verdt å sjekke ut:
