Lastebiler
Lastebiler
Antall offentlige ladestasjoner utformet spesielt for tunge lastebiler forventes å vokse raskt i årene som kommer. Kombinert med økt ladekraft vil dette gjøre det enklere for flere bedrifter over hele verden å gå over til elektriske lastebiler.
Frem til nå har mangel på offentlige ladestasjoner ført til at eierne av elektriske lastebiler i stor grad har vært begrenset til nattlading på egen eiendom. Kombinert med begrenset rekkevidde har dette redusert potensialet for elektrisk transport.
Dette begynner imidlertid å endre seg. I dag er områder i Europa, som Skandinavia, Sentral-Europa og Benelux, godt i gang med å utvikle servicevennlige nettverk som vil gjøre det mulig med full elektrisk lastebildrift langs alle hovedveier og motorveier. Og ifølge Dr. Patrick Plötz tyder trender i bransjen på at denne ekspansjonen vil fortsette.
– Den offentlige ladeinfrastrukturen for batterielektriske lastebiler utvikler seg raskt for øyeblikket, sier Dr. Patrick Plötz, koordinator for forretningsenheten energiøkonomi, Fraunhofer Institute for Systems and Innovation Research ISI i Karlsruhe, Tyskland.
– Flere aktører i bransjen bygger offentlige ladestasjoner over hele Europa. Det er ennå ikke et godt nok nettverk, men vi ser en veldig rask utvikling, og snart vil vi se offentlige ladestasjoner åpne hver uke.
Den offentlige ladeinfrastrukturen for batterielektriske lastebiler utvikler seg raskt... snart vil vi se offentlige ladestasjoner åpne hver uke.
Dr. Patrick Plötz har brukt mer enn ti år på å forske på elektrifisering av transport, og er involvert i en rekke forskningsprosjekter (blant annet HoLa-prosjektet, som har som mål å etablere fire ladestasjoner med megawatt-kapasitet langs motorveien A2 mellom Berlin og Ruhr-regionen).
Han har også bidratt til å modellere den nødvendige offentlige ladeinfrastrukturen for batterielektriske lastebiler i Tyskland og i Europa. Han tror nye statlige reguleringer, kombinert med økte investeringer fra både offentlig og privat sektor, vil akselerere utbyggingen av offentlige ladenett de neste årene.
– På den ene siden ser vi mye aktivitet på myndighetenes side, slik som EUs regulativ om infrastruktur for alternative drivstoff. Og på den annen side ser vi mye aktivitet i bransjen, for eksempel oljeselskaper som innser at de ikke vil kunne selge diesel for alltid, så de investerer i lastebillading i stedet.
– I tillegg har vi et fellesforetak med de tre store lastebilprodusentene i Europa, som planlegger å bygge 1700 ladepunkter innen 2027. Til sammen skaper alle disse aktivitetene et sterkt press mot utvidelse av offentlige ladenettverk.
For å møte nye EU-forskrifter må medlemslandene bygge opptil 3000 offentlige ladestasjoner over hele Europa dedikert utelukkende til lastebiler innen 2030.
EUs forordning om infrastruktur for alternative drivstoff (AFIR), som dekker en rekke drivstoff og transporttyper, er den bredeste reguleringen som er innført nylig.
For tunge elektriske lastebiler krever den at det skal utplasseres ladestasjoner for tunge kjøretøyer hver 60. km langs TEN-T-kjernenettverket og hver 100. km på TEN-T omfattende nettverk innen 2030. Det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T) dekker de mest kritiske transportforbindelsene mellom EUs storbyer og økonomiske knutepunkter.
– For å nå disse målene vil det kreve at europeiske medlemsland bygger inntil 3000 offentlige ladestasjoner over hele Europa dedikert til kun lastebiler innen 2030, med totalt minst åtte gigawatt ladekraft, sier Patrick. – Det er veldig ambisiøst, men jeg tror det er håndterbart. Jeg forventer at de fleste medlemsland i det minste vil komme i nærheten av å nå disse målene, og noen land vil til og med overgå dem.
Det er mye aktivitet i USA også, med Biden-administrasjonen som nylig avduket sin National Zero-Emission Freight Corridor Strategy, som tar sikte på å skape et nullutslipps transportnettverk innen 2040. Offentlige ladenett for godstransport er en sentral del av strategien.
Et annet viktig initiativ er den nylige dannelsen av Powering America's Commercial Transportation-koalisjonen (PACT), som samler ledende selskaper innen transport og energi for å bidra til å utvikle ladeinfrastruktur for middels tunge til tunge elektriske lastebiler over hele Amerika.
I dag er standarden for å lade lastebiler CCS (Combined Charging Systems), som typisk gir en effekt mellom 50 og 400 kW.
Megawatt Charging Systems (MCS) vil imidlertid levere rundt 1000 kW, noe som er nok til å gi en elektrisk lastebil for langdistanse 300–400 km ekstra rekkevidde på 30-45 minutter.
Ved å redusere tiden det tar å lade, utvider MCS de mulige oppdragene en elektrisk lastebil kan utføre og vil gjøre det enklere for flere virksomheter å gå over til elektrisk transport.
Så når vil vi se MCS-lading? Selve teknologien er allerede vist på demonstrasjonssteder og i forsøk. Det siste gjenværende hinderet før kommersialisering er å gjøre ferdig de tekniske standardene som vil støtte det, noe som forventes å være ferdig sent i 2024 eller tidlig i 2025. Og når det skjer, forventer Dr. Patrick Plötz at de første offentlige MCS-ladestasjonene åpner rett etterpå:
– Jeg tror vi i løpet av de neste fem årene vil se ladestasjoner med en blanding av CCS og MCS-lading. I utgangspunktet vil det hovedsakelig være CCS-ladere da disse er lettere tilgjengelige og raskere å rulle ut, og MCS-ladere vil gradvis bli faset inn i systemet.
Men selv om MCS-lading nesten helt sikkert vil revolusjonere transport med høyt energiforbruk, bør nettverket av CCS-lading som nå blir tilgjengelig for mange andre lastebileiere være mer enn tilstrekkelig.
– Ikke alle elektriske lastebiler trenger megawattlading, forklarer Patrick. – Når du ser på de daglige avstandene de fleste kjøretøy kjører, trenger de fleste ikke mer enn 350 kW. Forutsatt at vi fortsetter å lade i sjåførenes obligatoriske 45-minutters pauser hver 4,5 time, er det hovedsakelig elektriske lastebiler for langdistanse som trenger høyere ladekraft. Og i slike tilfeller, hvis en lastebil kjører 400 km, som i utgangspunktet er det du kan tilbakelegge på 4,5 timer, er rundt 750 kW nok til å lade opp helt.
