Visjonen er å være samfunnets beste valg. Da er det ikke unaturlig at Franzefoss setter inn støtet med elektrisk renovasjon i bykjernen.
Med det oppnår de også gode gevinster, særlig på tre fronter.
– Vi bidrar til et bedre bymiljø, det er gunstigere for våre sjåfører, og vi har positiv utvikling i anbudskonkurranser, innleder Andreas Hovden, transport- og logistikksjef i Franzefoss Gjenvinning.
Vi er på det største anlegget til Franzefoss Gjenvinning AS på Haraldrud i Oslo. Her håndteres rundt 120 000 tonn avfall pr år, av 550 000 tonn på landsbasis. 170 biler er i sving over hele landet, hvorav 70 er egeneide.
2021 var starten på en stor utskiftingsplan for alle tungbilene i Franzefoss Gjenvinning. Den gangen skrev de en rammeavtale med Volvo Trucks, og fikk levert seks Volvo FM biogassbiler.
– Dette har vært veldig gode biler, og da Volvo FM Electric kom var det naturlig at vi fortsatte med samme modell innenfor en fornyet rammeavtale, forteller Hovden.
– Ikke minst har vi valgt Volvo fordi vi mener de er i en helt egen klasse innenfor det elektriske segmentet. De har svært høy oppetid, og er meget gode i drift. Selv de mest skeptiske sjåførene våre har konvertert. FM-en fungerer som en kule, fortsetter han.
En annen viktig faktor er sikkerhet. Det er vesentlig for en bil på jobb med myke trafikanter på flere kanter. Rundt FM-en har sjåføren god oversikt over blindsoner.
– Volvos standard sikkerhetspakke er svært god, og det er viktig for oss som opererer i bykjernen med el-sparkesykler, syklister, fotgjengere og andre tett på bilene, sier Hovden.
De har svært høy oppetid, og er meget gode i drift. Selv de mest skeptiske sjåførene våre har konvertert. FM-en fungerer som en kule.
I dag har Franzefoss både elektriske renovasjonsbiler, krokbiler og liftbiler. Innenfor rammeavtalen diskuterer de jevnlig med Volvo hvilke behov de har, fra drivlinje og akselavstander til utstyr og riktig batterikapasitet. Batterikapasitet simuleres for å optimalisere ruter.
Bedriftens største transportavdeling finner vi nettopp her på Haraldrud. Franzefoss Gjenvinning Stor Oslo har et stort geografisk nedslagsfelt fra Hønefoss til Ytre Enebakk.
– Vi er over 100 sjåfører, med fast ansatte og innleide. De utfører, i mine øyne, samfunnets viktigste jobb, sier driftsleder Adriana Eid.
De elektriske bilene er primært satt opp på sentrumsnære ruter.
– En komprimatorbil skal være mest mulig effektiv med tanke på både økonomi og miljø. Den skal ha flest mulig stopp, på færrest kilometer, understreker Eid.
– Som følge av at vi har fått nullutslippsbiler har vi også sentrert kjøringen mest mulig for å effektivisere, og for at sjåførene skal slippe å komme tilbake for å lade, fortsetter hun.
For å holde kostnadene nede og effektiviteten oppe, har Franzefoss installert ladere på egen tomt.
– Det er altfor dyrt å lade eksternt. Her er det to hurtigladere og nattladere. Da kjører vi omtrent én og en halv dag, kanskje opp mot to dager, på en lading, forteller Hovden.
Franzefoss-sjåfør Fredrik Grahn slipper derfor å forholde seg til rekkeviddeangst.
– Jeg kjører lokalt, og har aldri problemer med rekkevidde. Det er sjelden jeg har mindre enn 40 prosent kapasitet når jeg er ferdig for dagen, sier han.
Les også: En arbeidsdag i en elektrisk renovasjonsbil i Oslo
Lave hastigheter, mye stopp og start og relativt korte ruter gjør elektrisk drift til et godt valg for renovasjon. Det er derimot ikke til å komme fra at investeringen i elektriske lastebiler fortsatt er høy.
– Ser vi på driftskostnadene, er elektriske biler helt på linje med diesel, og kanskje litt under. Det er investeringen som gjør dette kostbart, og dette understreker bare viktigheten av Enova-støtten, sier Hovden.
– Hvis jeg kan ønske meg noe er det at vi får tilgang til kollektivfeltet, for å få bedre utnyttelse av bilene når innkjøpskostnaden er høy, fortsetter han.
Franzefoss Gjenvinning driver distribusjon med motsatt fortegn, men med det antallet biler de har ville de vært et middels stort transportselskap. Et mål er å fokusere mer på analyse av kjøreatferd.
– I større transportselskaper er det en selvfølge. Vi ønsker å se på hvordan Volvo Connect kan hjelpe oss til å øke sikkerhet, redusere skade på bilene og forbedre økonomi. Også på den type kjøringen vi har, med mye start og stopp, sier han.
Alt tyder på at samarbeidet med Volvo Trucks gir gevinster for begge parter.
– Vi har en key account som har mye kompetanse om produktene, og det skaper tillit. Volvo er alltid på tilbudssiden og er løsningsorienterte, roser transport- og logistikksjefen.
– Kvaliteten på bilene, kjøpsprosessen og ettermarkedet passer oss best. Så får vi se ved neste veikryss hva som skjer, men akkurat nå er vi veldig fornøyde med samarbeidet, avslutter Andreas Hovden.