Før de fleste av oss har gnidd søvnen ut av øynene, har Fredrik Grahn kommet et godt stykke på vei på dagens rute i hovedstaden.
– I de få timene før byen våkner opp får man gjort mye mer. Det er nydelig når ingen er i gatene. Det er stille og rolig, og man får arbeidsro, konstaterer Franzefoss-sjåføren.
De eneste Grahn ser ut til å forstyrre i morgentimene er en og annen gnager, som har søkt ly i utestående avfallscontainere, og piler av gårde når han dukker opp.
Tidligere var Franzefoss-renovatørene i gang fra klokken 05, men nå starter arbeidsdagen noe senere. Fra klokken 06 er Grahn på plass i Oslo-gryta i sin renovasjonsbil, en Volvo FM Electric.
På programmet står en lang rekke stopp i sentrum og mot Skøyen, som renovasjonsarbeider for Franzefoss Gjenvinning.
Ikke nok med at det er lite biler og folk i starten av vakten. Ro får han også i, og ikke minst rundt, den elektriske komprimatorbilen.
– Jeg liker denne bilen veldig godt. I dieselbilen jeg kjørte før var det ufattelig mye during, forteller Grahn.
Denne dagen har han opp mot 70 stopp på ruta. Opp, ned, inn og ut av trange gater og portrom.
For en renovatør, som er inn og ut av hytta nærmest konstant, utgjør overgangen til elektrisk lastebil en merkbar reduksjon i støy.
Fredrik Grahn har merket stor forskjell.
– Det spiller ikke så stor rolle når jeg sitter i hytta, men vi jobber rundt bilen hele dagen, og det kan bli ganske høylytt med påbygget i en diesel- eller gassbil. Du blir sliten i hodet, og litt halvgæren av den konstante duringen. Det å gå over til elektrisk har vært veldig deilig, sier han.
Les mer om hvordan Franzefoss jobber strategisk med elektriske renovasjonsbiler
Stillheten er ikke noe kun Grahn verdsetter. I sentrumsområder bor folk tett, og det er soverom på de fleste hjørner.
– Vi starter rimelig tidlig om morgenen, og jeg tror nok folk setter større pris på å få denne her inn i nabolaget enn gamle, bråkete dieselbiler, sier sjåføren.
– Med støyfrie elektriske renovasjonsbiler får vi færre klager. Vi opplever at omgivelsene synes dette er positivt, sier driftsleder i Franzefoss Gjenvinning, Adriana Eid.
Adriana Eid har personalansvar for sjåførene, og har vært tett på de som faktisk bruker bilene i overgangen fra diesel til elektrisk.
– En del av dem var skeptiske i starten. Mange har kjørt i mange år, og er veldig glad i lukten og lyden av diesel, innrømmer hun.
– Inntrykket mitt er at de er fornøyde med hverdagen og utstyret de har nå. Det fungerer bra, fortsetter Eid.
For Fredrik Grahn har overgangen vært enklere enn for mange andre. Han har tross alt ikke vært sjåfør i mer enn tre år. Tidligere jobbet han i kantine, men pandemien satte en effektiv stopper for det.
– I covid-perioden var det ikke så mange som ansatte kantinearbeidere. Jeg måtte finne noe annet å gjøre, og da ble det lastebil, noe som var perfekt. Jeg er enormt glad i å kjøre bil, så denne jobben passer meg utmerket, sier han.
Som relativt fersk sjåfør har han ikke rukket å bli del av noen menighet i tungbil-universet.
– Jeg har egentlig ingen preferanser, men jeg har stort sett kjørt Volvo, og det har passet meg veldig bra. Før denne hadde jeg en som gikk på flytende gass. Den var bra den også. Men jeg foretrekker nok denne, sier han og kikker på bort på den elektriske doningen.
Han virker i det hele tatt meget tilfreds med arbeidsverktøyet.
– Jeg er veldig overrasket over hvor god bilen er på vinterføre. Jeg har hørt flere skrekkhistorier, men den har fungert helt fantastisk. Det er mye mer kraft tilgjengelig umiddelbart enn det diesel og gassbiler har, roser Fredrik Grahn.
Driftsleder Eid er glad for at bilene fungerer, og at sjåførene har respondert positivt. Det er viktig for Franzefoss Gjenvinning.
– Vårt mål er å være samfunnets beste valg, og da skal vi stå frem som et godt eksempel. Da må vi ha utslippsfrie lastebiler i renovasjon, avslutter Adriana Eid.