Lastebiler
Lastebiler
Skiskyting er primært en individuell idrett, men bak all norsk suksess står det et helt lag. Erik Fagerholm er blant de mange som gjør en viktig jobb i kulissene.
Han har i ti år kjørt det norske skiskytterlandslagets smøretrailer. Før sesongåpningen på Sjusjøen fikk Fagerholm en splitter ny Volvo FH 500 I-Save, med Aero-hytte. Etter utallige mil rundt om i Europa gjennom vinteren kan 56-åringen fra Toten konkludere.
– Jeg synes den fungerer veldig fint. Kjøremessig er den lik den forrige Volvo-en jeg hadde. Det er en rolig, behagelig og fin bil å kjøre, roser han.
Det er ikke så merkelig at han ikke merker voldsom forskjell på kjøringen, for motoren er den samme, men med Aero-hytta har det skjedd forbedringer.
En av disse er kameraspeilene. Fagerholm hoppet ikke i taket over det, men det var før han fikk testet selv.
– Jeg begynner å bli såpass gammel at jeg kan tillate meg å være skeptisk til nye ting, påpeker han og smiler, mens han like raskt innrømmer at nevnte skepsis forduftet på den korte turen mellom Gjøvik og Toten.
– Det var uvant med kameraer, og rygging, men jeg ble fort fortrolig med det. Du har meget god oversikt, og både dag- og nattmodus. Det fungerer veldig bra, sier han.
– Med vanlige speil må du egentlig å vri på hodet for å se i speilene. Vi kjører mye på Autobahn, og der går det så fort at det er greit å se hva som skjer bak deg. Jeg merker at jeg sitter mye stillere med hodet med kameraspeilene, og det er behagelig.
Det var uvant med kameraer, og rygging, men jeg ble fort fortrolig med det. Du har meget god oversikt, og både dag- og nattmodus. Det fungerer veldig bra
Litt avhengig av mengden utstyr han frakter, ligger totalvekten stort sett alltid mellom 36 og 38 tonn. Drivstofforbruket er relativt lavt i gjennomsnitt.
– Vi ligger nå på 2,6 liter på mila. Vi følger stort sett trafikken mellom 82 og 85 km/t, men går trafikken i 90, så følger vi trafikken i 90. Jeg opplever faktisk at forbruket ikke blir høyere om vi ligger i 90, mot 85–86. Så det er det positive ved det, sier han.
– Jeg føler motoren går lett, men vi veier aldri mer enn 38 tonn, noe den går fint med. For oss er denne motoren absolutt nok, fortsetter Fagerholm.
Volvo er en av flere samarbeidspartnere til Norges Skiskytterforbund, og definitivt en del av det utvidede teamet. Erik Fagerholm påpeker viktigheten av nettopp det.
– Vi er avhengig av en bra bil, og ikke minst et bra opplegg rundt det. Det viktige er at det finnes et apparat rundt og en samarbeidspartner som tar tak når noe skjer, sier han.
Det fikk han føle på da han i fjor opplevde sitt aller første havari, da en elektrokomponent streiket i Tsjekkia.
– Volvo Action Service tok tak i dette umiddelbart. Det var bare «smukk-smukk», og så var dette på plass. Det kom deler samme ettermiddag, de jobbet til langt på kveld. Morgenen etter var vi i gang igjen, og jeg kunne hente bilen etter hotellfrokosten. Det skal sies at de ringte rundt 23.00 og sa at det bare var å komme da, men jeg valgte heller å hente den neste morgen, forteller han.
Her i hytta er det strømuttak, PC-bord og i det hele tatt alt man trenger. Jeg sitter som en konge der og kan gjøre alt jeg vil.
Havari hører heldigvis til sjeldenhetene, og Fagerholm kommer alltid frem med Norges hypermoderne smøretrailer. Men for 56-åringen fungerer bilen som mer enn et transportmiddel, og hytta brukes både som kontor og hotell. Fagerholm er selger og daglig leder i Norske Närko AS. Det krever selvsagt sitt. Han er helt avhengig av å jobbe når han er på tur med skiskytterne.
– Her i hytta er det strømuttak, PC-bord og i det hele tatt alt man trenger. Jeg sitter som en konge der og kan gjøre alt jeg vil. Jeg har flere Teams-møter i uka, og masse telefoner. Jeg jobber egentlig som om jeg var på kontoret på Raufoss, forteller han.
Da vi snakker med ham på smørebuss-området rett bak skistadion, er det ikke få som hilser på Erik Fagerholm i Holmenkollens strålende vårvær. Utøvere og støtteapparat fra flere nasjoner håndhilser og spøker med ham når de passerer. Kanskje ikke alle kjenner alle, men det virker som om alle kjenner Erik. Det vinkes, meldes og skrattes. Men når kvelden kommer er hodet gjerne fullt. Da er det godt å trekke seg tilbake til hytta.
– Jeg begynner å bli litt gammel, så jeg synes det er godt å slippe å ligge på to- og tremannsrom. Noen synes nok jeg er en raring som reiser fra hotellet etter dusj, middag og møter, og opp på stadion og legger meg. Men når du har folk rundt deg hele dagen er det godt å kunne trekke seg tilbake. Å bo her er helt topp. Jeg har kaffetrakter, mikrobølgeovn og egentlig alt jeg trenger, sier han.
En fordel, i tillegg til alenetiden, er at han våkner på kontoret. Kortere vei til jobben er umulig å finne. Og når jernet først er varmt, da smir Erik Fagerholm.
– Jeg begynner gjerne med kontorarbeid i 5-tiden og kan jobbe en del før de andre står opp. Vi spiser frokost sammen, så er det tilbake til bilen for å fortsette jobbingen.
Nok en gang har Erik Fagerholm vært Europa rundt på noen travle vintermåneder. Selv om dette ikke er dagjobben hans, er det liten tvil om at det gir ham mye. Følger du skiskyting fra sofaen er det ikke uvanlig å se 56-åringen sekundere ivrig langs løypa. Da Endre Strømsheim tok VM-gull på fellesstarten i februar, kunne de observante TV-seerne skimte en lettrørt totning komme inn fra venstre bildekant og gratulere den ferske gullmedaljøren mens tårene sprutet.
– Man blir engasjert, både i løypa og på sekundering. Jeg blir nok til tider litt vel rørt når jeg kommer ned i målgården, og det har gått bra. Det må jeg bare innrømme, men alle vet jo at det står en diger mann der og småtuter litt, sier han og ler.
Nå er det siste verdenscup-helg for denne sesongen. Deretter er det litt fri for både mannskapet og utøvere etter hvert.
– Det blir jo egentlig godt, for alle, sier Fagerholm.
Holmenkollen-helgen er siste sjanse til å se brødrene Bø i aksjon med flagget på brystet. Men en som ikke har planer om å legge opp er Erik Fagerholm. Når høsten er på hell tar han fatt på ny sesong i sin Volvo, den ellevte i tallet.
