Lastebiler
Elektriske lastebiler blir stadig vanligere på europeiske veier. Samtidig er mangelen på ladeinfrastruktur fortsatt en av de største barrierene for videre elektrifisering av tungtransporten. Derfor har EU lansert et nytt initiativ som skal bidra til å løse nettopp dette.
Gjennom initiativet for grønne transportkorridorer ønsker EU å bygge ut offentlig hurtiglading langs noen av Europas viktigste godsruter. Men hva betyr dette i praksis for transportbedrifter? Og vil det være nok til å få fart på overgangen til elektrisk transport?
Hva er EUs initiativ for grønne transportkorridorer?
Initiativet for grønne transportkorridorer (CTCI) ble lansert i 2025 med mål om å etablere sammenhengende ladeinfrastruktur for elektriske lastebiler langs Europas viktigste godskorridorer i TEN-T-nettverket.
Ambisjonen er å gjøre det mulig å kjøre utslippsfritt på tvers av landegrenser med batterielektriske kjøretøy. På sikt omfatter initiativet også infrastruktur for hydrogen.
De første pilotkorridorene
De to første pilotkorridorene er:
- Skandinavia–Middelhavet
- Nordsjøen–Baltikum
Ved å etablere hurtigladestasjoner med jevne mellomrom langs disse rutene, skal elektriske lastebiler kunne kjøre hele strekningene sømløst innen 2027.
Selv om initiativet ikke stiller konkrete krav til antall ladere eller ladeeffekt, gir det en tydelig strategisk retning for både myndigheter og næringsliv. Dersom pilotene lykkes, er planen å utvide konseptet til alle TEN-T-korridorer innen 2030.
Tiltak som skal få fart på ladeinfrastrukturen
Erklæringen peker også på flere tiltak som kan bidra til raskere utbygging, blant annet:
- Raskere godkjenningsprosesser
- Prioritering av nettilkoblinger
- Økt tilgang på finansiering
- Bedre koordinering mellom myndigheter og næringsliv
Målet er å redusere mange av de administrative og praktiske hindringene som i dag bremser elektrifiseringen av tungtransporten.
Slik får du den optimale ladeløsningen for din elektriske lastebil
Den nye EU-erklæringen vil bidra til å sikre mer finansiering, få fart på utbyggingen av ladeinfrastruktur og bidra til at laderne plasseres der behovet er størst.
De to første testrutene for initiativet for grønne transportkorridorer vil være basert på godskorridorene Skandinavia-Middelhavet (SMED) og Nordsjøen-Baltikum (NSB). Lenke til kilden til kartet.
Hva er forskjellen mellom EUs CTCI og AFIR?
Det nye initiativet overlapper delvis med EUs AFIR-forordning[1] (Alternative Fuels Infrastructure Regulation), som trådte i kraft i 2024. Likevel har de to initiativene ulike roller.
AFIR er et juridisk bindende regelverk som gjelder for alle EU-land. Forordningen krever blant annet at det etableres offentlige ladestasjoner for tunge kjøretøy minst hver 120. kilometer langs det europeiske hovedveinettet innen 2030.
AFIR skal imidlertid først og fremst sikre et grunnleggende ladenettverk som gjør det mulig å starte overgangen til elektrisk transport.
Flere analyser peker samtidig på at behovet vil bli betydelig større. Ifølge International Council on Clean Transportation kan den faktiske ladekapasiteten som trengs innen 2030 være om lag 80 prosent høyere enn nivået AFIR legger opp til.
Her kommer CTCI inn som et supplement.
Mens AFIR fastsetter minimumskrav, skal CTCI bidra til ytterligere utbygging av ladeinfrastruktur for elektriske lastebiler langs de mest trafikkerte transportkorridorene. Initiativet er frivillig og bygger på samarbeid mellom de ni medlemslandene som har signert erklæringen.
– AFIR er den viktigste lovgivningen for ladeinfrastruktur, men initiativer som CTCI vil være viktige for å støtte opp under den, forklarer Henrik Engdahl.
– Initiativet kan bidra til mer finansiering, raskere utbygging og bedre prioritering av hvor infrastrukturen etableres.
Han mener begge initiativene vil bidra til å skape en positiv utvikling:
– Både CTCI og AFIR vil stimulere etterspørselen etter ladeinfrastruktur der behovet er størst. Det vil igjen gjøre det mer attraktivt å investere i nye ladestasjoner og bidra til videre vekst i ladenettverket.
Både CTCI og AFIR vil stimulere etterspørselen etter ladeinfrastruktur der behovet er størst. Det vil igjen gjøre det mer attraktivt å investere i nye ladestasjoner og bidra til videre vekst i ladenettverket.
Hvordan påvirker ladeinfrastruktur elektrifiseringen av tungtransporten?
Transportbransjen står i dag overfor et klassisk «høna eller egget»-problem.
For å få flere investeringer i ladeinfrastruktur trengs det flere elektriske lastebiler på veiene. Samtidig ønsker mange transportører å se et godt utbygd ladenettverk før de investerer i elektriske kjøretøy.
Både AFIR og CTCI er utviklet for å bryte denne sirkelen ved å få fart på utbyggingen av ladeinfrastruktur.
Likevel mener Henrik Engdahl at det ikke er nok å fokusere på motorveier og hovedkorridorer alene.
– Ser vi på dagens offentlige ladenettverk, er den geografiske dekningen allerede relativt god mange steder. Under riktige forhold er det faktisk mulig å kjøre elektrisk lastebil hele veien fra Sverige til Italia allerede i dag.
– Utfordringen er at det fortsatt er for få ladere. Vi trenger et nettverk som gjør det mulig å kjøre elektrisk overalt, ikke bare langs de største transportårene.
Han understreker at initiativene først og fremst bidrar med retning, koordinering og investeringsvilje.
– Dette handler om å få utviklingen i gang. Når infrastrukturen bygges ut der behovet er størst, vil det skape mer etterspørsel og tiltrekke seg ytterligere investeringer. Slik kan ladenettverket fortsette å vokse i takt med behovene.
Gir grønne transportkorridorer større trygghet for investeringer i elektriske lastebiler?
Selv om CTCI alene ikke løser alle utfordringer knyttet til elektrifisering, sender initiativet et tydelig signal om hvilken retning transportsektoren beveger seg.
Det viser også at den politiske viljen til å bygge ut ladeinfrastruktur i Europa blir stadig sterkere.
For transportbedrifter kan dette bidra til økt forutsigbarhet og større trygghet når de vurderer investeringer i elektriske lastebiler.
Når myndigheter, energiselskaper, ladeoperatører og kjøretøyprodusenter trekker i samme retning, blir veien mot utslippsfri transport enklere å navigere.
1 Ministererklæring om initiativet grønn transportkorridor, Europakommisjonen, 16. september 2025, https://
transport.ec.europa.eu/document/download/e49b6a7a-8f8a-4901-b8ba-b9f88aed8683_en?filename=CTCI-ministerial-declaration.pdf
2 Trans-europeisk transportnettverk (TEN-T), Europakommisjonen, https://transport.ec.europa.eu/transport-themes/infrastructure-andinvestment/trans-european-transport-network-ten-t_en
3 Infrastruktur for alternative drivstoff, Europakommisjonen, https://transport.ec.europa.eu/transport-themes/clean-transport/alternativefuels-sustainable-mobility-europe/alternative-fuels-infrastructure_en
4 https://theicct.org/publication/afir-eu-hdv-infrastructure-mar22/
5 Pierre-Louis Ragon, Eamonn Mulholland, Hussein Basma, Felipe Rodríguez, «A review of the AFIR proposal: public infrastructure needs to
support the transition to a zero-emission truck fleet in the european union», mars 2022, https://theicct.org/wp-content/
uploads/2022/03/review-afir-public-infrastructure-to-support-transition-to-zero-emission-truck-fleet-eu-mar22.pdf
