Lastebiler
Lastebiler
En av de smarte funksjonene vi har fått med mer tilkoblede kjøretøy er geofencing, eller geografiske gjerder på godt norsk. Det handler enkelt sagt om å bruke lokasjonstjenester for å kjøre mer effektivt, øke sikkerhet i transport, bidra til en mer bærekraftig transport og samtidig sørge for at man holder seg innenfor nye lover og regler. Men hva betyr det egentlig i praksis og hvordan kan dette være nyttig både for flåteledere, sjåfører og folk som bor i byene?
Transportbransjen har vært gjennom enorme endringer de siste tiårene. Utviklingen stopper aldri, og lastebilene blir stadig mer avanserte. I dag handler det ikke lenger bare om motorstyrke, drivstoffeffektivitet og hvor mye de kan frakte. Nå vurderes de også ut fra hvor godt de er koblet opp, og hvilke digitale tjenester og funksjoner som følger med. Og det er her geofencing kommer inn i bildet.
Så hva er geofencing, og hvorfor kan det spille en så viktig rolle i en transportsektor som stadig er i endring?
Hvis du noen gang har brukt en GPS-enhet, så har du allerede et innblikk i hva geofencing handler om. Har du tatt en tur på en elektrisk sparkesykkel eller leid en bysykkel, har du faktisk brukt teknologien uten å tenke over det. Prinsippet er ganske enkelt: En enhet, det kan være hva som helst, spores via GPS. Når enheten beveger seg inn eller ut av bestemte områder på et kart, altså soner, skjer det noe.
Disse usynlige grensene kalles geofences. De kan være midlertidige eller permanente, faste eller bevegelige. Et geofence kan for eksempel være en radius rundt et punkt, enten punktet står stille eller er i bevegelse. Det kan også være et område definert på et kart, som en skolesone eller en parkeringsplass.
Hvordan vi møter geofencing i bytransport varierer mye. Men i bunn og grunn handler det om at kjøretøyet, enten det er en lett sparkesykkel eller en tung lastebil, hele tiden sender og mottar data. Når enheten krysser en slik grense, utløses en handling.
Hva som skjer, kan være veldig forskjellig. Kanskje kjøretøyet automatisk senker farten. Kanskje du får et varsel på skjermen, eller en funksjon blir aktivert eller slått av. Noen ganger er det så enkelt som at systemet bare registrerer tidspunktet du kjørte inn i sonen, informasjon som senere kan brukes til analyse og rapportering.
Geofences handler stort sett om informasjon og kunnskap, slik at folk kan ta informerte beslutninger.
Geofencing er digitale soner som styres med GPS. Når et kjøretøy kjører inn eller ut av en sone, kan det trigge varsler, handlinger eller registreringer.
I lastebiltransport brukes geofencing til ruteplanlegging, fartskontroll, varsling ved terminaler og for å redusere utslipp gjennom automatisk styring.
Det gir bedre flåtestyring, økt sikkerhet, færre utslipp, mer effektiv ruteplanlegging og innsikt i kjøretøyets oppførsel.
Geofencing kan styre motoren til å slå seg av ved tomgang, sette kjøretøy i elektrisk modus i stille soner og senke farten for å redusere drivstoffbruk.
Ja, når det brukes riktig. Geofencing skal støtte sjåføren og forbedre sikkerhet, ikke overvåke unødig. Det krever klare retningslinjer og juridiske vurderinger i tråd med GDPR.
En av de store fordelene med livet på veien er friheten og nettopp derfor har geofencing fått litt blandet mottakelse. Noen er skeptiske, mens andre ser mulighetene. For teknologien kan faktisk bidra til økt sikkerhet, lavere utslipp og bedre effektivitet. Og viktig å huske: Geofencing trenger ikke være påtrengende eller ta fra sjåførene kontrollen. Fordeler med geofencing i logistikk handler først og fremst om å gi bedre kunnskap, slik at sjåførene kan tilpasse kjøringen til omgivelsene.
Samtidig er det et tema som krever omtanke. Overvåking av kjøretøy og sjåføratferd er sensitivt i lys av GDPR og personvernregler. Derfor bør geofencing kun brukes når selskapene har gjort grundige juridiske vurderinger og risikovurderinger. Som regel må det også ligge en avtale mellom selskapet og eieren av kjøretøyet til grunn.
Som Johan Rundberg, som jobber med geofencing i Volvo Trucks, forklarer: «Geofences handler i stor grad om informasjon og kunnskap, slik at folk kan ta bedre beslutninger.»
Det finnes riktignok funksjoner i lastebiler som gjør at et geofence kan utløse handlinger som påvirker selve kjøringen, men som oftest handler det om å gi informasjon til sjåføren, flåtesjefen eller andre som trenger å vite hva som foregår.
Johan utdyper: «Du kan knytte et geofence til ett eller flere kjøretøy. Når bilen kjører inn i området, utløses eller registreres en hendelse, de får et varsel. Det samme skjer når kjøretøyet forlater sonen. Geofences kan ha mange former: runde, firkantede, polygoner, eller du kan planlegge en hel rute og legge et geofence rundt den. Alt dette kan du deretter følge i flåtestyringssystemet ditt.»
Så hva kan geofencing egentlig brukes til i praksis? En av de mest nyttige funksjonene er at det kan hjelpe med ruteplanlegging, logistikk og timeplanlegging. Det er fordi teknologien er svært fleksibel og lett å tilpasse. «Bruken av geofences er veldig fleksibel,» sier Johan. «Kundene våre kan egentlig bruke dem til hva de vil. Men vanligvis handler det om laste- og lossesteder, der man har behov for varslinger.»
For eksempel kan lagerpersonell få beskjed om hvor lastebilen er og når den forventes å komme fram. Da kan de være klare til å laste eller losse når bilen ankommer. Dette gjør ikke bare arbeidet mer effektivt, men gir også transportselskapet mulighet til å måle produktivitet ved at de kan se nøyaktig hvor lenge kjøretøyet har oppholdt seg på et bestemt sted.
Men geofencing er ikke bare til hjelp for flåteledere. Det gir også sjåførene mer kunnskap, og det er verdifullt, spesielt når man skal tilpasse kjøringen til miljøet rundt. «Informasjon presenteres også for sjåføren,» forklarer Johan. «De kan se i instrumentpanelet når de har kjørt inn i eller ut av et geofence. Det gjør dem mer bevisste på egen kjøring og hjelper dem å tilpasse atferden sin til omgivelsene.»
Fleksibilitet er en del av gleden ved å tenke på dette, fordi alle vil ha sin egen måte å tilpasse tjenestene til sine behov.
Selve konseptet med geofencing er egentlig ganske enkelt, men det er mer enn bare linjer på et kart. Etter hvert som teknologien utvikler seg, blir måten kjøretøy samhandler med sonene på stadig mer avansert.
Håkan Wall, som er produkteier for soner hos Volvo Buss og har jobbet med geofencing i mange år, beskriver hvordan teknologien brukes på ulike måter. Noen ønsker først og fremst å samle informasjon om ruter og sjåføratferd. Andre vil bruke geofencing til å påvirke hvordan kjøretøyet faktisk oppfører seg. «Hovedformålet med soneteknologien er å kontrollere visse funksjoner på bussen,» forklarer Håkan. «Det kan være i sikkerhetssoner der farten må begrenses, eller i soner for hybridbusser der vi kan styre om de skal gå på forbrenningsmotor eller strøm.»
Med andre ord kan geofencing gjøre mer enn å gi informasjon, den kan styre hvordan kjøretøyet oppfører seg. Og det åpner for mange skreddersydde løsninger, tilpasset både markeder og miljøer. Som Håkan legger til: «Man kan til og med styre energiforbruket til varme- og kjølesystemene, avhengig av hvor lenge dørene er åpne når temperaturen ute er på et visst nivå.»
Fleksibiliteten er kanskje det mest spennende med teknologien. Ulike operatører kan bruke sonetjenester på helt forskjellige måter, tilpasset sine egne behov.
Så hvordan fungerer dette for lastebiler? Johan Rundberg forklarer at sikkerhetssoner kan gi klare fordeler på arbeidsplassen. «Når et kjøretøy kjører inn i et geofence med en definert fartsgrense, kan kjøretøyets oppførsel endre seg,» sier han. «For eksempel kan du sette en grense for hvor fort bilen får lov til å kjøre innenfor sonen.»
Geofencing kan også bidra til økt sikkerhet ute på veiene. «Alle har interesse av å beskytte veiarbeidere,» forklarer Johan. «Med geofencing kan man automatisk begrense farten til biler som passerer et arbeidsområde.» Samtidig peker han på at dette må reguleres, hvem skal egentlig ha myndighet til å styre slike grenser, og hvordan sikrer man at det ikke blir misbrukt?
Et annet bruksområde som diskuteres, er å bruke geofencing til å senke farten på tungt lastede lastebiler når de kjører over broer eller på veier med dårlig kvalitet. Det kan bidra til å redusere slitasje, vedlikehold og reparasjonskostnader.
I praksis har teknologien blitt godt mottatt, selv om noen kan være skeptiske til at systemet begrenser kjøreratferden. Som Håkan Wall oppsummerer: «Når sjåførene opplever at kjøretøyet hjelper dem å holde riktig fart og at passasjerene får en mer komfortabel tur, da ser de hvor nyttig det faktisk er. Det gjør at de kan ha fullt fokus på veien og på passasjerene.»
Når geofencing kombineres med sjåførenes faktiske behov, kan teknologien være med på å nå viktige miljømål. Som Håkan Wall forklarer: «Et eksempel er å bruke soner til å redusere tomgangskjøring. Bussene kan for eksempel bare stå på tomgang i et begrenset antall minutter før motoren automatisk slår seg av. Støy er også en faktor, foran sykehus eller i bakker kan man legge inn en sone som setter kjøretøyet over på elektrisk drift, slik at man unngår unødvendig støy.»
Akkurat som automatgir og moderne sikkerhetsfunksjoner har blitt en naturlig del av kjøreopplevelsen, kan soneteknologi basert på geofencing også bli det. Erfaring viser allerede at det ofte gjør hverdagen både enklere og tryggere. Og én ting er sikkert: Etter hvert som lastebiler blir stadig mer tilkoblet, vil teknologier som geofencing bare vokse i betydning, til fordel for både bedrifter, sjåfører og folk som bor i byene.
Hvis du vil lese mer om hvordan tilkobling endrer lastebilbransjen, kan du også være interessert i:
