Lastebiler
Lastebiler
Veøy er blant landets største privateide transportører. I kraft av det blir de en bjellesau. Blant annet derfor mener de det er viktig at de tester ut grønne transportløsninger.
– Vi har vel rundt 450 biler på norske veier og en ganske betydelig aktør i markedet. Da er det naturlig at vi er med på den nye utviklingen, innleder Roger Færø, Teamleder distribusjon og parti, Veøy Oslo.
– Det er en ganske krevende økonomisk investering å prøve ny teknologi. Vi har mulighet til det i form av vår størrelse og da er det viktig at vi er med og prøver ut grønne transportløsninger. Det er samtidig helt naturlig for oss å velge Volvo, fortsetter han.
Vi besøker Veøy ved Lillestrøm ved starten av arbeidsdagen. Her står to elektriske distribusjonsbiler. Den ene, en FE Electric som de har hatt i drift i halvannet år. Den går fast mellom Lillestrøm og Lørenskog. Den andre, en splitter ny Volvo FM Electric.
– Det er en treakslet distribusjonsbil som vi skal bruke fremover på toskiftskjøring for Norsk Medisinaldepot. Vi skal kjøre mot Drammensområdet både på dagskift og nattskift, forteller teamlederen.
Sjåfør Andreea Raluca Lazariciu laster opp i Lillestrøm og losser i Lørenskog med sin FE.
– Jeg har fire turer om dagen. På de tretti minuttene jeg har pause får jeg fulladet, så det er ikke forstyrrende for meg i det hele tatt. På vinteren må jeg lade to ganger om dagen, sier hun.
Kort avstand og ladestasjonen ved det ene lageret gjør ruten ideell for elektrisk drift.
– Det er veldig enkelt, for det er en veldig forutsigbar kjøring, konstaterer Færø.
Jeg har fire turer om dagen. På de tretti minuttene jeg har pause får jeg fulladet, så det er ikke forstyrrende for meg i det hele tatt.
Mer utfordrende blir det for FM-en, som skal levere på klokkeslett i Drammen.
– For å få dette til å fungere er vi avhengig av at bilen er fulladet når den drar, i tillegg til at den må lades mellom skift, forteller teamlederen.
Veøy har en ladestasjon på egen tomt på Alnabru, men det er ikke en hurtiglader. Derfor har de en avtale med Bertel & Steen på Lørenskog.
– Det er naboen til anlegget vårt, der bilen er stasjonert. Der tar det én time å lade opp, og det fungerer veldig greit. Men vi er avhengig av at dette skjer på faste tider. Det krever mye forutsigbarhet. Du må planlegge på en helt annen måte enn en dieselbil, sier Færø.
I tillegg til de to nevnte elektriske har Oslo-avdelingen til Veøy en elektrisk trekkvogn som går i drift for Rema 1000. Den skal nå inn i et prøveprosjekt. Færø forklarer:
– Den skal gå på fast kjøring, kveld og natt. Den skal opp til Koppang og hente en tralle som kommer fra Trondheim. Tralla hentes ned til Oslo før den blir fraktet videre av en annen trekkvogn til Stavanger.
Det er viktig at vi er med og prøver ut grønne transportløsninger. Det er samtidig helt naturlig for oss å velge Volvo.
Fra Oslo kjører den elektriske trekkvognen fulladet. Ved Elverum lader den i et kvarter mens sjåføren har litt hviletid. Derfra går turen til Koppang, tralla kobles på før det er retur til Elverum.
– Da skal den ha en times ladepause, mens sjåføren har resten av sin hviletid. Etter det returnerer den til Oslo. Det er et nytt opplegg vi tester i samarbeid med Rema 1000, fortsetter han.
Alternative drivlinjer innbefatter mer enn batterielektriske biler. Veøy avdeling Oslo har flere biogassbiler i drift. De fikk flere biler i vår, og har nå fem distribusjonsbiler og tre trekkvogner.
– To av trekkvognene går med fast semikjøring mellom Oslo og Trondheim. Det fungerer veldig bra. De er veldig fine på forbruket og sjåførene konkurrerer om å bruke minst mulig drivstoff. Det er vinn-vinn når sjåførene konkurrerer om å kjøre billigst, sier Færø.
Med gass på tanken har de helt andre rekkevidder, og dermed større fleksibilitet.
– Rekkevidde er jo ikke noe problem på en gassbil. Vi kjører jo fort 50 mil på en tank. Så det går helt fint, sier teamlederen.
For oss i Oslo-avdelingen er Volvo Furuset vårt hjemmeverksted. Dit ringer vi til alle døgnets tider. Da opplever vi at de gjør alltid det de kan for å hjelpe oss.
Selv om Veøy viser vilje og fleksibilitet i sin iver etter å teste ut alternative drivlinjer, har de fortsatt såpass mye ad hoc-kjøring at de i uoverskuelig fremtid er avhengig av diesel.
– Elbil fungerer veldig bra i faste ruter, og i et forutsigbart opplegg. Vi har kunder som sender bookinger omtrent til alle døgnets tider og vi kjører veldig mye hastegods. Det er ikke bestandig like lett å ha den nødvendige forutsigbarheten, og vi er fortsatt veldig avhengig av dieselbil, forklarer Færø.
Uavhengig av hva slags drivlinje de velger er det Volvo det går i for Veøy. Når de kjøper et hundretalls biler hvert eneste år sier det seg selv at forholdet er godt mellom dem.
– For oss i Oslo-avdelingen er Volvo Furuset vårt hjemmeverksted. Dit ringer vi til alle døgnets tider. Da opplever vi at de gjør alltid det de kan for å hjelpe oss. Det blir ett slags gjensidig samarbeid. Vi er veldig avhengige av dem, og de er jo også sikkert ganske avhengige av oss, sier Roger Færø.
