Hvorfor folk er skeptiske til elektriske lastebiler – og hvorfor dette bare er naturlig

Fra damplokomotiver til smarttelefoner, historien er full av banebrytende teknologier som i starten ble møtt med latterliggjøring eller tvil. I dag er elektriske lastebiler i ferd med å gå samme vei. Skepsis til elektriske lastebiler er utbredt i transportbransjen, men historien viser at dette ofte er et helt naturlig steg på veien mot bredere utbredelse.

Gang på gang har nye løsninger blitt avfeid som upraktiske, unødvendige eller urealistiske, før de til slutt endret hverdagen fullstendig.

Hvorfor er mange skeptiske til elektriske lastebiler?

Allerede i 1937 pekte Gershwin-brødrene på noe gjenkjennelig: Nye ideer blir ofte møtt med latter og skepsis. I sangen They All Laughed trekkes Columbus, Edison og Wright-brødrene fram som eksempler på folk som ble ledd av, før de fikk rett. Poenget er enkelt: Det som virker usannsynlig i starten, blir ofte helt normalt etter hvert. Og da er det gjerne skeptikerne som står igjen uten svar.

Historien er full av lignende eksempler. Jernbanen ble sett på som farlig og upraktisk. Telefonen ble omtalt som unødvendig, «vi har jo budgutter». Både bilen, kinoen og lyspæren ble i sin tid avfeid som enten fiaskoer eller luksusprodukter.

I moderne tid møtte den samme tvilen digitalkameraet, smarttelefonen og til og med GPS-teknologien. I dag er elektriske lastebiler det nyeste kapitlet i denne lange historien om skepsis til ny teknologi i transportbransjen. 

Skepsis til elektriske lastebiler er en naturlig del av et teknologiskifte

Ifølge Micco Grönholm, foreleser i markedsføring ved Handelshøyskolen ved Lunds universitet og ekspert på endrings- og innovasjonsprosesser, er skepsis ikke bare vanlig, den er dypt menneskelig.

– Hvis forfedrene våre hadde hoppet på alt nytt uten å nøle, ville mange ikke ha overlevd. Den samme mekanismen finnes fortsatt i dag, men nå utløses den av ny teknologi i stedet for ukjente bær i skogen, forklarer han.

Når elektrifisering av tungtransport diskuteres, aktiveres de samme psykologiske mekanismene som har fulgt innovasjoner gjennom historien. 

Hva ligger bak skepsisen til elektriske lastebiler?

Grönholm peker på tre perspektiver som forklarer hvorfor ny teknologi som elektriske lastebiler ofte møter motstand i starten: det psykologiske, det praktiske og det dømmende perspektivet.

Det psykologiske perspektivet: Vi foretrekker det kjente

Skepsis fungerer som en beskyttelsesmekanisme i hjernen.

– Hjernen er laget for å holde oss trygge. Derfor velger vi ofte det kjente fremfor det nye, selv når det nye i realiteten kan være bedre, sier Grönholm.

Han peker på tre vanlige tankemønstre: 

• Status quo-skjevhet: Vi holder oss gjerne til det vi kjenner fra før. Når diesellastebiler har fungert i over hundre år, er det naturlig å spørre seg hvorfor man egentlig skal endre på noe som oppleves som trygt og velprøvd.[1]
• Negativitetsskjevhet: Vi legger ofte mer merke til det som kan gå galt enn det som fungerer. Ett enkelt tilfelle av havari på en elektrisk lastebil kan derfor veie tyngre enn hundrevis av problemfrie og vellykkede turer.[2]
• Bekreftelsesskjevhet: Vi har en tendens til å lete etter informasjon som støtter det vi allerede mener. Dette ser man særlig i nettfora, der skeptiske stemmer ofte forsterker hverandre ved å dele og gjenta kritisk informasjon.[3]

Disse mekanismene bidrar til skepsis til elektriske lastebiler, selv når teknologien utvikler seg raskt. 

Det praktiske perspektivet: Fungerer elektriske lastebiler i hverdagen?

Skepsis handler ikke bare om psykologi. Den er ofte basert på helt reelle spørsmål.

– For at ny teknologi skal være attraktiv, må den fungere i praksis. For elektriske lastebiler handler det blant annet om rekkevidde, ladeinfrastruktur og driftssikkerhet i krevende transportoppdrag, sier Grönholm.

Innovasjoner lykkes sjelden alene. Det er samspillet mellom kjøretøy, infrastruktur, tjenester og rammevilkår som avgjør tempoet i overgangen. Akkurat som fiberbredbånd først fikk bred utbredelse da hele økosystemet var på plass, gjelder det samme for nullutslippslastebiler. 

Det dømmende perspektivet: Når blir elektriske lastebiler normen?

Det tredje perspektivet handler om hvordan ny teknologi sprer seg sosialt.

Ifølge teorien Diffusion of Innovations tas ny teknologi først i bruk av innovatører og tidlige brukere. Deretter følger den tidlige majoriteten. Først da får løsningen virkelig gjennomslag. [4]

– Når den tidlige majoriteten begynner å velge elektriske lastebiler, er det da resten av markedet følger etter, forklarer Grönholm. 

Dette såkalte vippepunktet nås ofte ved rundt 15–20 prosent utbredelse. Fram til da er skepsis ikke et tegn på at noe er galt, det er en helt normal del av prosessen.