Lastebiler
Lastebiler
Trond Aune, yrkessjåfør hos Forset Grus, har i flere år kjørt for bedriften. I fjor vinter hadde den pensjonerte politimannen egentlig bestemt seg for å gi seg helt. Men så.
– Jeg fikk en ny Volvo FH Electric tippbil til julegave i desember. Da kom jeg på andre tanker. Jeg kjører fortsatt fulltid, og trives veldig godt med det, sier Aune.
Bilen han snakker om er en Volvo FH Electric 6x2 tippbil til grus- og massetransport. Vi skal komme nærmere tilbake til den, men aller først tar vi en kikk i bakspeilet.
For fem år siden ble Aune pensjonert etter et langt liv i politiyrket. Så ringte en han kjenner godt, Forset-eier Ole Arild Haugum. Kunne Trond tenke seg å kjøre litt for dem? Aune var kanskje pensjonist, men ikke klar for å sette seg for dypt ned i sofaen. Han satte seg heller bak rattet for Forset Grus.
Det skulle kun gå ett år før den aller første elektriske lastebilen var i drift. Bedriftens eldstemann var den som rakk opp hånda.
– Jeg tenkte hvorfor ikke? Jeg har ikke noen preferanser på det ene eller andre. Jeg synes det er artig å kjøre bil. Så da tok jeg den første elektriske FE-en, forteller Aune.
Han fikk det som da var den første elektriske tippbilen nord for Dovre. Det var første generasjon av Volvos FE Electric som Forset fikk i juni 2021. Et drøyt år senere fikk Klæbu-bedriften to nye FE-er, med 40 % større batterikapasitet, og etterlengtet boogieløft. Disse gikk frem til slutten av 2024, da de byttet dem inn i to splitter nye Volvo FH Electric.
– FE-en var en flott bil på mange måter, men den var litt for dårlig egnet til min tunge tippkjøring og anleggstransport. Det merket jeg på anleggsområdet, der jeg syntes den ble litt svak, sier han.
Da en skinnende ny FH Electric stod ved hovedkvarteret på Klæbu ble alle tanker om å trappe ned eller gi seg ganske umiddelbart skrinlagt. Hans nye kontor er utstyrt med tre elektriske motorer med en kontinuerlig effekt på 666 hk, og seks driftsbatteri på 540 kW.
– Det ble en helt ny verden, for å si det mildt. Det ble en stor overgang. Nå fikk vi biler som hadde større batteri, og dobbelt så mye krefter. De var optimalt beregnet for vårt bruk, sier en glødende Aune.
Komforten er også en vesentlig faktor for en godt voksen mann. Sittekomfort og tilpasset kjørestilling i lastebilen har enormt mye å si.
– Jeg har litt utfordringer med skuldre og rygg, som vi gamlinger har. Med den nye bilen er det blitt en helt annen arbeidshverdag. Det er luftfjæring, og jeg kan tilpasse setet og ratt akkurat som jeg vil, forteller Aune.
65-åringen distribuerer grus og masser mellom Trondheim og Klæbu, et par mil utenfor sentrum. I tillegg er det en del nærdistribusjon i Trondheim sentrum. Aune mener hans type kjøring, med relativt korte avstander, massetransport, tipp- og anleggskjøring, er helt perfekt for bilen.
– Vi kjører noen ganger 20 mil, andre ganger 30, men snittet er rundt 25 mil. Det klarer bilen helt uten problemer. Jeg tenker ikke lenger på rekkevidde eller lading av elektrisk lastebil. Det er et kapittel vi har lagt bak oss, forteller han.
– Vi har jo folk her som ikke klarer elektrisk lastebil, noe jeg ikke helt skjønner. Jeg forstår at andre kjøreoppdrag og kjøretyper ikke er like godt egnet for elektrisk drift, men for oss som distribuerer i Trondheim by, med kjørelengder som kanskje ikke er mer enn 30 mil på en dag, fungerer dette helt utmerket, fortsetter han.
Jeg har litt utfordringer med skuldre og rygg, som vi gamlinger har. Med den nye bilen er det blitt en helt annen arbeidshverdag.
For meg er det blitt en fornøyelse å sitte åtte timer bak rattet.
Daglig leder Ole Arild Haugum er svært glad for at Trond Aune valgte å fortsette hos dem som sjåfør.
– Jeg ønsker å gi masse ros til Trond. Han setter seg veldig godt inn i saker og ting, og vet jo det meste om elbil. Han sprer kunnskapen rundt omkring til flere av oss. Det er gull å ha noen som har hengt på så lenge, sier han.
– Etter at det kom en FH Electric hører vi heldigvis ikke mer snakk om at han tenker å avslutte karrieren, fortsetter han.
At Trond Aune har fått en ny giv med sin Volvo FH Electric i anleggstransport er det liten tvil om.
– For meg er det blitt en fornøyelse å sitte åtte timer bak rattet. Jeg hadde fire uker ferie i sommer, men den siste uka hadde jeg lyst til å jobbe igjen, sier han og gliser.
