The assignment

Med farlig last om bord i Brasils sørlige fjellandskap

2019-05-14 | 6 min å lese | 6 min å lese

Tekst: Sujay Dutt Foto: Nicke Johansson

Fjellveiene i det sørlige Brasil er vakre, men skumle. Når lastebilsjåfør Aldinan Cézar Rodrigues frakter etsende kjemikalier i dette området, setter han sin lit til en Volvo VM og sikkerhetsopplæring.

Den fjellrike delstaten Santa Catarina i det sørlige Brasil er ikke like kjent som de spektakulære strendene og junglene i andre deler av landet. Landskapet i Serra Catarina er imidlertid minst like vakkert. Fra naturens side har området flust med fjelltopper, raviner og elver, og menneskene har bidratt med frukthager, vingårder og pittoreske småbyer. Delstaten er kjent i hele Brasil for sine epler, og for et relativt kjølig klima som gjør at området skiller seg fra resten av landet. Turister på besøk i regionen legger gjerne merke til at mange overnattingssteder har «kulde» eller«snø» i navnet.

For Aldinan Cézar Rodrigues er dette hjemmebane. Han er født i byen Otacílio Costa, der mesteparten av familien hans fremdeles bor, forteller han. Det var også der drømmen om å kjøre lastebil ble født. Faren og onkelen hans kjørte begge egne lastebiler, og Aldinan og fetteren hans fikk ofte være med på turene. «Det var fantastisk», minnes Aldinan. «Friheten ute på veiene, å få besøke nye steder og møte nye mennesker – det var det som gjorde at jeg også ville bli lastebilsjåfør.»

Han forteller med varme i stemmen om oppveksten i landlige omgivelser, der barna kunne klatre i trærne og svømme i elven.

«For meg betydde naturen alt», sier han. «Det gjør den fortsatt. Nå for tiden samler jeg familien min så ofte jeg kan, for å dra på fisketur eller bare tilbringe tid sammen på landstedet vårt.»

Han er nå 50 år gammel og har selv vært lastebilsjåfør i rundt 20 år. Da han var yngre, bodde han i noen år i større byer mens han arbeidet i anleggsbransjen. Han kom imidlertid alltid tilbake til området og yrket han er så glad i. I Palmeira, tolv kilometer fra der Aldinan bor, holder arbeidsgiveren Silpar til. Dette er logistikkavdelingen til kjemikalieprodusenten Avanex. Aldinan laster opp en tank med svovelsyre til den metallurgisk industrien eller aluminiumsulfat til bedrifter som driver med vannbehandling, før han kjører av gårde for å levere dem.

En av fordelene med å kjøre rundt i denne delen av Brasil, er det praktfulle landskapet, ikke minst langs delstatsvei SC-390. Den skjærer gjennom fjellkjeden Serra do Rio do Rastro og snirkler seg ned fra en høyde på rundt 1400 meter til havnivået og de større byene langs Santa Catarina-kysten. Turen opp og ned fjellkjeden tiltrekker seg mange turister fra Brasil og naboland som Uruguay og Argentina, ofte på motorsykkel. Men som Aldinan Cézar Rodrigues kan bekrefte, er veien langt fra enhver sjåførs drøm.

«Jeg har sett lastebilsjåfører få panikk når de møter Serra do Rio de Rastro for første gang. De stopper lastebilene ved første skarpe sving og bare begynner å gå bort fra bilen.»

Aldinan sier at han selv aldri har nølt med å kjøre langs SC-390 eller noen av de andre veiene i området. Det betyr imidlertid ikke at han tar lett på utfordringene. «Når jeg kjører langs bratte og svingete veier, blir jeg ekstra oppmerksom», sier han. «Lastebilen er tung, og lasten er farlig. Et plutselig møte med en annen lastebil i en skarp sving kan være farlig både for min lastebil og den andre bilen. Dette er ikke som å frakte epler eller tømmer», sier han.

I likhet med kollegaene som kjører med lignende laster, har Aldinan fått spesialopplæring. «Vi får lære om hvordan de ulike produktene fungerer, hvordan de reagerer i naturen. Hvordan hver enkelt kjemikalie kan fjernes hvis den kommer i kontakt med naturen», sier han og forklarer: «Alle produkter påvirker luft og vann på en bestemt måte. Når du frakter kjemikalier, handler det ikke bare om å kjøre noe fra A til B. Du må ha kunnskaper om produktet, slik at hvis det skjer en ulykke, vet du om du skal ringe politiet eller brannvesenet, eller om området må sperres av. Heldigvis har jeg i løpet av nesten 20 år i jobben ikke vært innblandet i noen ulykker», sier han.

I dag viser det seg imidlertid at kjøreturen til Aldinan langs SC-390 tar slutt der nedoverbakken begynner. Oransje trafikkjegler og blinkende lys peker Aldinan i retning en politimann, som forklarer at det midlertidig er forbudt for lastebiler på over seks tonn å gjøre forbi. Aldinans Volvo VM 330h veier 6,5 tonn.

«Uansett hvordan du ser på det, er hele landet avhengig av lastebilsjåfører. Alt du ser, alt du spiser, alt du har på deg – det er vi som har levert det.»

Årsaken til stansen er at det er store sprekker i betongoverflaten på veien nedover, og en uke med konstant regn har gitt økt ulykkesrisiko for tyngre kjøretøy.

Aldinan er ikke så bekymret over nyhetene. Han må bare finne en annen rute ned fra Serra. Etter å ha strukket på bena og nytt utsikten, klatrer Aldinan inn igjen i lastebilen og setter kursen mot en grusvei. «Dette er grunnen til at jeg fortsatt elsker denne jobben», sier han. «Alle dager er forskjellige, og det kommer alltid overraskelser.»

Aldinan kjører nå nedover til lavlandet langs støvete sideveier. På den positive siden unngår han sprekkene i betongen på SC-390 – men omveien innebærer også at eventuelle møter med motgående trafikk finner sted på veier som er enda smalere. Veier som er fulle av hull i ulike størrelser.

«Når jeg kjører på grusveier med mye opp- og nedoverbakker og smale broer, er jeg veldig glad for at jeg har denne lastebilen», sier han. «Den har veldig gode kjøreegenskaper og er veldig behagelig. Rett og slett et godt arbeidsmiljø», sier Aldinan, som har flere tiårs erfaring med Volvo-lastebiler. «Den første Volvoen jeg kjørte, var lille NL 340. Den var veldig sterk, men sammenlignet med Volvo VM, som jeg kjører i dag, er det stor forskjell», sier han.

Langs omveien passerer Aldinan så nært eplehagene at han nå og da kunne ha strukket ut armen og plukket et eple. Selv om veien ned ikke er like imponerende som SC-390, er den alternative ruten definitivt også naturskjønn. Når han slår av motoren for å ta en liten pause, er stillheten total, med unntak av en lett rasling i løvet og den karakteristiske, skingrende lyden av seriema-fuglen.

Aldinan filosoferer litt over sin rolle i transportbransjen som helhet, og han føler at lastebilsjåfører generelt sett ikke får den anerkjennelsen de fortjener i Brasil. «Uansett hvordan du ser på det, er hele landet avhengig av lastebilsjåfører. Alt du ser, alt du spiser, alt du har på deg – det er vi som har levert det.»

Silpar Transportes Rodoviários Ltda

Grunnlagt:
2001.

Eier:
Grupo Avanex.

Antall ansatte:
24 sjåfører og 5 kontoransatte.

Antall lastebiler:
26, hvorav 24 er Volvoer.

Volvo-lastebilmodeller:
VM260, VM330, VM270, FH440, FH460, FH540.

Vogntogvekt:
41 tonn.

Hovedlast:
Kjemikalier til metallurgisk industri og til vannbehandling.