Som drivstoff tilbyr LNG mange fordeler, inkludert samme ytelse som diesel, men med en betydelig reduksjon i CO2-utslipp. Påfyllingen er like rask som for diesel, og den gjennomsnittlige rekkevidden til en LNG-lastebil er god, noe som gjør flytende gass til et levedyktig alternativt drivstoff for langtransport. Inntil nylig har hovedbarrieren vært mangelen på LNG-infrastruktur, men det endrer seg raskt.
En økning i LNG-tankstasjoner
Siden 2018 har antall LNG-stasjoner i Europa firedoblet seg og det finnes nå over 400, inkludert planlagte stasjoner. Med dagens tempo vil det være 750 stasjoner innen 2025, og innen 2030 er det anslått at det vil være over 2000 stasjoner. Denne veksten er et resultat av støtte fra EU og ulike nasjonale myndigheter, som ser LNG og Bio-LNG som et effektivt middel for å redusere CO2-utslipp i logistikk- og transportsektorene.
Den sterkeste veksten har vært i Tyskland, hvor regjeringen har innført ulike insentiver siden 2019, som unntak fra veiavgift for LNG-drevne lastebiler. I dag er det 70 LNG-stasjoner i Tyskland, mot bare tre i 2018.
– Det som skjer i Tyskland har virkelig vært revolusjonerende, sier Henrik Persson, forretningssjef for langtransport, Volvo Trucks. – På grunn av størrelsen på lastebilmarkedet og den geografiske beliggenheten som gjør landet til et transittpunkt fra øst og vest, påvirker dette antallet LNG-lastebiler på europeiske veier.
Veksten er heller ikke begrenset til Europa, og i Kina har det vært et betydelig skifte fra diesel til LNG-drevne lastebiler de siste årene, og i India har myndighetene kunngjort planer om å åpne 1000 LNG-stasjoner over hele landet de neste tre årene.
Mulighet til å nå det fulle miljøpotensialet gjennom Bio-LNG
Mens et LNG-drevet kjøretøy fra Volvo Trucks vanligvis slipper ut opptil 20 prosent mindre enn den tilsvarende europeiske dieselvarianten (tank til hjul), kan reduksjonen være opptil 100 prosent (tank til hjul) ved bruk av Bio-LNG med HVO (hydrogenert vegetabilsk olje). Dette er fordi Bio-LNG produseres av råvarer som husholdningsavfall, landbruksavfall og kloakk. Men Bio-LNG skiller seg ikke fra vanlig LNG når det kommer til ytelse. Den samme infrastrukturen for gasslagring, transport og tanking kan brukes, og en LNG-drevet lastebil kan bytte sømløst mellom de to. Faktisk blander noen gasselskaper biogass med LNG, noe som er et godt første skritt mot å utvide fordelene med biogass til alle LNG-brukere.
Hovedbarrieren mot å bruke Bio-LNG er en mangel på storskalaproduksjon. – Foreløpig er tilgjengeligheten knapp i EU, med unntak av Norden, sier Henrik Persson. – I Norge bruker alle LNG-stasjoner 100 prosent biogass. I Sverige dreier det seg om 75 prosent biogass og det er snart 100 prosent, og Finland er på samme vei. Etter hvert som flere LNG-lastebiler slippes ut på markedet, begynner mange av de større gasselskapene å investere i Bio-LNG også i resten av Europa.
I desember 2021 presenterte 28 europeiske selskaper og organisasjoner Biomethane Declaration (biometanerklæringen) for EU-kommisjonen, der de lover å bidra til å skalere opp biogassproduksjonen til minst 350 TWh innen 2030. Hensikten er å hjelpe EU med å møte «Klar for 55»-målet om å redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030.
Også andre selskaper har egne initiativer. For eksempel kunngjorde Shell nylig at raffineriet i Wesseling i Tyskland vil gå bort fra råolje til fornybart drivstoff inkludert Bio-LNG. Shell har også etablert et samarbeid med Nordsols nybygde Bio-LNG-anlegg i Amsterdam, som vil føre til at Shell distribuerer Bio-LNG gjennom LNG-servicestasjonene sine. Samtidig vil Biokraft AS sitt produksjonsanlegg for Bio-LNG på Skogn i Trøndelag, det største i sitt slag i verden, doble produksjonen til 50 tonn per dag i 2022. Og den ledende nordiske produsenten Gasum har nå 17 biogassanlegg i Norge og Sverige.
Etter hvert som flere tankstasjoner åpnes, vil LNG bli en reell valgmulighet for et økende antall transportselskaper. Dette vil gjøre dem i stand til å gjøre et umiddelbart kutt i CO2-utslippene på kort sikt, og fremveksten av Bio-LNG bør gjøre dem i stand til å oppnå netto null CO2-utslipp på lang sikt.
