Det rette valget

Det snirklete Tizi n’Tichka-passet i Høye Atlas-fjellene i Marokko fremkaller mange ulike følelser hos sjåfører. For lastebilsjåfør Omar Ait Mbarek er denne veien imidlertid både hjemmet og kontoret hans.
Riksvei 9

Det høyeste punktet på Riksvei 9 ligger på nesten 2300 moh, og er dermed det høyeste fjellpasset i Nord-Afrika.

– Jeg kan kjøre denne veien i revers, sier 61-åringen med glimt i øyet. Dette fjellpasset er det høyeste i Nord-Afrika og når en høyde på nesten 2300 meter over havet. Den 50 kilometer lange strekningen på hovedvei 9 byr på fantastisk utsikt mot snødekte fjelltopper og grønne åssider med pittoreske landsbyer. Her får man en smakebit av det ekte Marokko, noe som kan være vanskelig i byene, og dette er et stort trekkplaster for utenlandske besøkende. Tizi n’Tichka, som betyr beitemarkpasset på det lokale amazigh-språket, er strategisk viktig for økonomien i Marokko: Passet knytter sammen Marrakech og Ouarzazate, to byer som tiltrekker seg millioner av turister hvert år, og hit kommer også filmskapere fra både Hollywood og Bollywood for å spille inn filmer. 

Strekningen er imidlertid preget av hårnålssvinger med farlige og ubeskyttede stup på den ene siden og en konstant risiko for steinras på den andre siden. Når veien i tillegg ofte kollapser på grunn av jordskred, og mange sjåfører kjører uforsvarlig, kan det være livsfarlig å komme seg fra den ene enden til den andre. Omar Ait Mbarek har derfor grunn til å skryte, i alle fall litt: Han har tilbragt nesten en tredjedel av sine 44 år i transportsektoren på denne veien, uten en eneste ulykke. Hvordan har han klart det?

 

Hårnålsving

De krappe svingene og smale veiene i Tizi n’Tickha består av stupbratte fjellskrenter på den ene siden, og er hele tiden utsatt for rasfare på den andre.

Omar Ait Mbarek

Omar Ait Mbarek har kjørt lastebil i 44 år, og selv om han har passert Tizi n'Tickha-passet nesten en tredel av arbeidslivet, har han aldri vært innblandet i en ulykke.

– Jeg slår aldri på radioen når jeg kjører lastebil på denne veien. I stedet hører jeg nøye etter på motoren for å finne ut hva som skjer inne i lastebilen og på veien. Du må også kjøre sakte: Jeg er ikke en av de sjåførene som skynder seg av gårde så snart de kommer opp hit. Jeg tar meg god tid, jeg sover når jeg må sove, selv om det gjør at jeg kommer to timer for sent, sier han mens han ordner seg et glass myntete under en pause i veikanten.

Etter en næringsrik middag bestående av taginegryte med grønnsaker og rødt kjøtt begynner Omar Ait Mbarek å sjekke Volvo FH-tankbilen sin, som frakter drivstoff fra Marrakech til ørkenbyen Zagora, sør for Ouarzazate. 

Gjeter

Pittoreske landsbyer og muligheten til å oppleve en autentisk marokkansk hverdag gjør at mange utenlandske turister kommer til området rundt Tizi n’Tichka-passet.

Siden 1997 har Omar Ait Mbarek arbeidet for Societe Transport Marouane et Freres Ltd (STMF), et marokkansk selskap som har spesialisert seg på frakt av brennbare produkter. Han er den eldste aktive lastebilsjåføren i selskapet. – Jeg skulle ha pensjonert meg i fjor, men de vil ikke gi slipp på meg! De insisterte på at jeg skulle bli værende. Jeg er den sjåføren de stoler mest på, og jeg lærer også opp de nye, sier han.

Omar Ait Mbarek begynte å kjøre lastebil i 1983, men da hadde han allerede arbeidet i 11 år som assistent for andre lastebilsjåfører, og det var slik han lærte seg knepene i bransjen. Den første tunge lastebilen han kjørte, var en Volvo F88.

– Det var den beste på den tiden, men bremsene ble overopphetet i bratte bakker. Denne nye Volvo FH-en kan derimot frakte opptil 27 tonn og kjører i samme hastighet både i opp- og nedoverbakker. Dagens lastebiler er også mer behagelige, siden de har et skikkelig førerhus – før måtte vi sove under rattet, sier han.

Førerhuset gir sårt tiltrengt beskyttelse, spesielt om vinteren, når det kraftige snøværet kan føre til trafikkstans i opptil flere dager. På vei forbi landsbyen Toufliht forteller Omar Ait Mbarek om en gang i 1998 da trafikken sto stille i en hel uke på grunn av snø.

– Jeg slår aldri på radioen når jeg kjører lastebil på denne veien. I stedet hører jeg nøye etter på motoren for å finne ut hva som skjer inne i lastebilen.

Omar Ait Mbarek, lastebilsjåfør

– Vi hadde hverken mat eller tepper. Ingen kom for å hjelpe oss. Det eneste tilfluktsstedet var en bar med peis. Eieren tjente gode penger på sjåførene og solgte oss brød til fem ganger vanlig pris, sier han med et glis.

Når han nærmer seg den farligste delen av fjellpasset, blir Omar Ait Mbarek merkbart mer alvorlig. Han peker mot en mobilmast på toppen av en klippe og begynner å fortelle om den verste opplevelsen han har hatt i hele sitt liv. Det var tidlig i september i 2012, da en bussjåfør mistet kontroll over kjøretøyet midt på natten, slik at bussen falt 150 meter rett ned. 42 mennesker ble drept og 25 ble skadet.

 

Omar Ait Mbarek bak rattet

Det Omar Ait Mbarek frykter aller mest, er ferske lastebilsjåfører. – Jeg kan se om folk er ferske på lang avstand, selv om natten. De er skikkelige våghalser og bryr seg ikke om risikoene, sier han.

– Jeg kjørte forbi ulykkesstedet neste morgen. Bussen var helt smadret. Den ulykken preger meg fortsatt, og jeg ber om at jeg aldri må se noe lignende igjen, sier han.

Politiet hevdet at ulykken hadde skjedd fordi bussen fraktet flere mennesker enn den var beregnet for. Det var den dødeligste trafikkulykken i Marokko på 100 år, i et land der 4000 mennesker dør i trafikken hvert år. Staten har investert tungt i å utvikle veinettet og innføre trafikkregler, men kritikerne hevder at utviklingen av infrastrukturen ikke har kommet avsidesliggende områder som Tizi n’Tichka til gode.

Du vil virkelig ikke komme ut for en ulykke her. Hvis du ikke blir drept i fallet, kan det likevel ta for lang tid før sykebilene kommer, og det er ingen skikkelige sykehus i over hundre kilometers omkrets.

Omar Ait Mbarek, lastebilsjåfør

Volvo FH-tankbil

Omar Ait Mbareks Volvo FH-tankbil frakter drivstoff fra Marrakech til ørkenlandsbyen Zagora sør for Ouarzazate.

– Du vil virkelig ikke komme ut for en ulykke her. Hvis du ikke blir drept i fallet, kan det likevel ta for lang tid før sykebilene kommer, og det er ingen skikkelige sykehus i over hundre kilometers omkrets, sier Omar Ait Mbarek og legger til: – For meg er det viktigste i livet mitt sikkerheten til meg og folk foran meg, samt barna mine, å overholde bønnetidene, å holde meg ren og å unngå å påføre andre skade. Jeg har aldri forårsaket død eller uførhet, så jeg er fornøyd med livet mitt, og jeg kan legge meg med god samvittighet, sier han.

Omar Ait Mbarek ble født i en landsby høyt oppe i Atlasfjellene, og han hadde ikke mye valg da et tilfeldig møte som tenåring ledet ham inn på en karriere som siden ble livet hans. Han var 16 år gammel da en lastebil kjørte forbi landsbyen hans og mistet lasten med sukkerrør. Han skyndte seg for å hjelpe sjåføren, som ble så imponert at han umiddelbart tilbød ham jobb som assistent for 15 dirham i måneden.

Omar Ait Mbarek

– For meg er det viktigste i livet mitt sikkerheten til meg og folk foran meg.

– Lastebilsjåfør var det eneste mulige yrket, ikke bare for meg, men for veldig mange i området. Det eneste som ga liv til landsbyene rundt oss, var lastebiler og busser, sier han, og legger til:

– Jeg får et helt ubeskrivelig kick av å kjøre. Jeg er helt avhengig av å være ute på veien, å møte andre sjåfører og utveksle informasjon. For meg er det en flukt å få kjøre omkring på disse fjellveiene i vissheten om at jeg har klart meg bra i alle disse årene – jeg har holdt meg trygg og ikke skadet noen andre, sier han.

Volvo FH på en motorvei i Marokko

De siste årene har de marokkanske myndighetene investert tungt i å utvikle veinettet og innføre trafikkregler, men kritikerne hevder at utviklingen av infrastrukturen ikke har kommet avsidesliggende områder som Tizi n’Tichka til gode.

Societe Transport Marouane et Freres Ltd

Eier: Mohamed Asli, daglig leder.
Antall ansatte: 365
Selskapet grunnlagt: 1996
Viktige kunder: Shell, Total Morocco.
Totalt antall kjøretøyer: 283
Antall Volvo-lastebiler i flåten: 236
Hovedlast: Petroleumsprodukter 

Beslektet innhold

Han holder seg i live på en av verdens farligste veier

Forstand, ferdigheter og erfaring har holdt Juan Manuel Manrique i live på en av verdens farligste veier i 45 år. Veien er Paso de los Caracoles i Chile....

Tatt tilbake fra havet

Nigerias største by endrer seg gradvis. Det som begynte som en plan om å beskytte Lagos' eroderende kystlinje, har utviklet seg til å bli Afrikas største byggeprosjekt – Eko Atlantic – et nytt område som bygges på landområder som tas tilbake fra ...

Saltutvinning fra den enorme saltsletten i Bolivia

Lyset er nådeløst og luften tynn. I verdens største saltørken blir både mennesker og maskiner virkelig satt på prøve. Her har lastebilsjåføren Dario Machaca Colque jobbet i mer enn 30 år....

Filtrer artikler

5 true 5