Erfaren lastebilsjåfør tester ferdighetene sine på kanadiske fjellveier.

Lastebilsjåføren Rod Stanley har arbeidet med tungtransport i 18 år. Selv med hans lange erfaring setter de svingete fjellveiene og de begrensede kjøretidene i Vest-Canada ham på prøve.

Følg lastebilsjåfør Rod Stanley gjennom villmarken i vakre Vest-Canada i denne episoden av Sjåførenes verden.

Rod Stanley drikker kaffe.

Rod Stanley har jobbet som lastebilsjåfør i over 40 år, og som tungtransportsjåfør de siste 18 årene.

Det er en grå morgen i Stewart i British Columbia. Skyene hviler tungt over fjellene som omgir den nybygde havnen, som ligger helt i enden av en lang fjord, nær grensen til Alaska. Hit kommer store tørrlastskip fra hele verden med tung last som skal fraktes hundrevis av kilometer innover i landet.

På lasterampen, der regnet har gjort bakken sølete, strever lastebilsjåføren Rod Stanley og kollegaene med å laste en 66 tonn tung prosessenhet opp på en tilhenger. Det første forsøket mislykkes da lastebilen blir for tung på bakakslene, og etter å ha tenkt seg om en stund, bestemmer de seg for å snu prosessenheten motsatt vei og la lastebilen, en Volvo VNX med 600 hk og I-Shift-girkasse, bære en større andel av vekten. Denne gangen fungerer det bedre. – Nå skal vi bare undersøke vektfordelingen på hver aksel, og hvis den er riktig, er vi klare til å kjøre, sier Rod.

Han og kollegaene må imidlertid vente til kvelden kommer. Veiene mellom Stewart i British Columbia og grensen mot naboprovinsen Alberta er smale og svingete. Den første delen av den 1500 km lange ruten som Rod skal kjøre, går også over flere broer som ikke er laget for tungtransport. 

Jeg vil ikke engang tenke på hva som hadde skjedd hvis vi punkterte her ute i mørket.

Rod Stanley

lastebilsjåfør

Når man skal kjøre her, kreves det både tekniske undersøkelser og spesialtillatelse fra provinsmyndighetene. For ikke å utsette andre trafikanter for risiko er kjøretillatelsene gjennom British Columbia bare gyldige om natten og på veier som ikke er tilgjengelige for annen trafikk. Derfor har det allerede blitt helt mørkt ute, og ganske ensomt på veiene, da Rod og kollegaene hans kjører ut av Stewart.

Lasterampe.

På lasterampen gjør Rod Stanley og kollegaene seg klare til å undersøke vektfordelingen på hver aksel.


– Det er noen ulemper ved å kjøre om natten. Alt du gjør i dagslys, er så mye enklere, siden du kan se hva du gjør – du trenger ikke fikse ting i mørket med lommelykt. Jeg vil ikke engang tenke på hva som hadde skjedd hvis vi punkterte her ute i mørket, sier han.

En annen utfordring ved å kjøre om natten i denne delen av Canada er at skogene som veiene går gjennom, er fulle av bjørner og andre ville dyr. Selv om Rod har følgebiler både foran og bak seg, må han være ekstremt årvåken og alltid være klar til å bråbremse eller svinge utenom hindringer.

Mammoet-teamet diskuterer.

Det må samarbeid, mye planlegging og nøye koordinering til for å transportere en last av denne størrelsen.

– Jeg har kjørt i North Country-områdene mesteparten av livet, og jeg liker det virkelig godt. Dyrelivet har likevel alltid vært en bekymring, siden det bare tar en brøkdel av et sekund for noe å løpet ut på veien foran deg. I vinter opplevde jeg at et dyr hoppet ut foran meg mens jeg var på vei for å hente last alene. Det døde, så man tenker jo alltid på det. Men så langt har jeg vært heldig her i Stewart, sier han.

Rod har arbeidet som lastebilsjåfør i 40 år. De siste 18 årene har han vært ansatt hos Mammoet, et verdensomspennende løfte- og transportfirma som har spesialisert seg på tung last. I løpet av årene har han kjørt mange turer med laster på over 500 tonn, så vekten på prosessenheten han frakter nå, virker kanskje ikke så imponerende. Likevel, sier Rod, gjør veiforholdene i British Columbia at lastestørrelsen, vekten og bredden er en utfordring for alle involverte.

– Ingen jobber er helt like. Det har jeg lært, og det er det som holder interessen i live etter alle disse årene. Jeg liker også teamarbeidet og all logistikken og planleggingen som må til, sier han og legger til:

– Jeg fikk merke hvor ensomt det kan være å kjøre lastebil det første året jeg arbeidet som sjåfør – da gikk jeg dagevis uten å se et kjent ansikt. Derfor liker jeg denne typen arbeid bedre, siden det er så mange mennesker som samarbeider, og vi har blitt gode venner alle sammen. Jeg har blitt vant med det, og det hadde vært vanskelig å gå tilbake til å kjøre på egen hånd igjen.

Jeg fikk merke hvor ensomt det kan være å kjøre lastebil det første året jeg arbeidet som sjåfør – da gikk jeg dagevis uten å se et kjent ansikt.

Rod Stanley

lastebilsjåfør

Krysser Nass River.

Nass River-broen er den smaleste av de 55 broene på ruten gjennom British Columbia.

Akkurat denne turen er ekstra spesiell for Rod og kollegaene, siden det er første gang han testkjører en Volvo-lastebil. Mammoet, selskapet som han og kollegaene arbeider for, har sikkerhet som en av sine kjerneverdier – akkurat som Volvo Trucks – og når Rod har blitt vant til den nye lastebilen, er han positivt overrasket.

– Det er en virkelig bra lastebil. Den har nok dreiemoment og hestekrefter, kjøringen går jevnt, og den er behagelig og romslig – alt det sjåfører ønsker seg. Særlig komforten er langt høyere enn i lastebilene jeg vanligvis kjører. Jeg har også lagt merke til at alle bryterne er innenfor rekkevidde, slik at du ikke behøver å ta blikket bort fra veien. Når du blir vant til lastebilen, er den veldig trygg å kjøre, og det er jo det viktigste her ute, sier han.

De første to nettene kjører Rod og kollegaene hans mellom klokken 22.00 og 6.00 neste morgen. Tredje etappe begynner senere, ved midnatt, for etter at transporten har krysset grensen til Alberta, er tillatelsen bare gyldig for kjøring om dagen. Rod forklarer at en av de største utfordringene under dette oppdraget er overgangen mellom natt- og dagkjøring. Kroppen blir forvirret, og derfor er det vanskelig å få nok søvn mellom skiftene, selv om de har mer enn nok tid til å hvile.

For å holde seg våken på nattskiftene trekker han ofte frisk luft, drikker brus og vann og lytter til klassisk rock som Led Zeppelin på radioen. Han tenker også på de to barna og på barnebarna sine, og på hva de skal gjøre sammen når han kommer hjem igjen. Etter å ha losset i Redwater har han en ukes ferie, og da skal han rett hjem til Edmonton, der han bor, og dra på en ukes campingtur med familien.

– Å tilbringe tid sammen med familien når jeg har fri, er det som gjør livet verdt å leve. Jeg er utrolig glad i barna mine, og barnebarna like så. Jeg gleder meg til å se dem vokse opp når jeg pensjonerer meg om noen år. Jeg gikk nemlig glipp av mye tid sammen med barna mine da de var små, siden jeg var så lenge ute på veien. På den tiden hadde vi ikke mobiltelefoner eller noen form for telefonkontakt her ute, så du fikk ikke snakket med familien din på en uke når du var på arbeid. Med den teknologien vi har nå, er det mye enklere å være lastebilsjåfør, sier han.

Når jeg reiser gjennom dette området, tenker jeg på hvor heldig jeg er som får betalt for å kjøre her, mens andre må ta seg fri fra jobben for å kunne komme hit og se det. Det er definitivt et av de største privilegiene ved å være lastebilsjåfør.

Rod Stanley

lastebilsjåfør

I nærheten av grensen mellom British Columbia og Alberta kjører Rod og lastebilene hans gjennom selve hjertet i den kanadiske delen av Rocky Mountains. Morgenlyset føles forfriskende selv om han er trøtt etter nattekjøringen, og han ser alltid frem til å kjøre gjennom Jasper National Park. Dette er et av de vakreste stedene i hele Canada.

 

På vei gjennom Vest-Canada.

Selv om Rod Stanley har følgebiler både foran og bak seg, må han være svært årvåken og alltid være klar til å bråbremse hvis det skulle være dyr i veien.

– Det er litt av et syn når trærne skifter farge, alt det krystallklare, grønne vannet og gjenskinnet når solen kommer opp gjennom skyene. Det er alltid flott å se, og det samme er alle villdyrene her – wapiti, bjørn, geiter, sauer. Når jeg reiser gjennom dette området, tenker jeg på hvor heldig jeg er som får betalt for å kjøre her, mens andre må ta seg fri fra jobben for å kunne komme hit og se det. Det er definitivt et av de største privilegiene ved å være lastebilsjåfør."

Firmaet

Mammoet er et spesialistfirma som tar på seg tunge løfte- og transportoppdrag. De har 5000 ansatte på verdensbasis. Tjenestene er rettet mot petrokjemisk industri, gruveindustri, bygg- og anleggsvirksomhet, kraftproduksjon og offshoreprosjekter.

 

Prosjektet

Under et sju måneder langt prosjekt driver Mammoet fire transportenheter i rask rotasjon mellom Stewart og kunden i Redwater. Ekstra lastebiler kjøpes inn dersom virksomheten og tidsplanen ved havnen krever det.

Lastebilen og tilhengeren

Lastebil: Tungtransport.
Modell: Volvo VNX 630.
Motor: Volvo D16 600 hk, dreiemoment 2779 Nm.
Gir: Volvo I-Shift.
Trekkvogn: 8X6 (tri drive).
Vekt: 119 300 kg (vogntogvekt).
Nyttelast: 66 tonn.
Lengde: 41,7 m (hele vogntoget).
Hjul: 50.
Drivstoff: Kapasitet på opptil 1135 liter.
Funksjoner: 35 tonn differensialer. Lavlasteplan og hydraulikkopplegg for å takle ulike tilhengerkombinasjoner. «Headache rack» for beskyttelse av førerhuset, kjettinger og kroker. Pilotlastebiler for ekstra stor last.
Trailer: 9-akslet Scheuerle ‘Canadian Highway’.
Spesialfunksjoner i trailer: Uttrekkbart plan (18,55 m – 30,55 m), hydraulisk fjæring, kingbolt eller fjernstyrbare aksler.
Pilotlastebiler: 7 følgebiler til nattkjøring.

Området

Transportruten mellom Stewart og Redwater er omtrent 1500 kilometer lang hver vei, og den går gjennom de to vestligste provinsene i Canada, British Columbia og Alberta. Ruten går gjennom tett skog, forbi fosser, snødekte fjell og brevannssjøer til prærielandskapet i Alberta.

Beslektet innhold

175-tonns vogntog gjennom den australske ødemarken

Ute i den australske ødemarken sitter en 52 år gammel bestemor bak rattet på et 175-tonns Volvo FH 16-vogntog med tri-drive. Bak seg har hun fire tilhengere, og foran seg har hun en lang, varm dag på landeveien. Maxine Taylor er både datter av og ...

Han holder seg i live på en av verdens farligste veier

Forstand, ferdigheter og erfaring har holdt Juan Manuel Manrique i live på en av verdens farligste veier i 45 år. Veien er Paso de los Caracoles i Chile....

Saltutvinning fra den enorme saltsletten i Bolivia

Lyset er nådeløst og luften tynn. I verdens største saltørken blir både mennesker og maskiner virkelig satt på prøve. Her har lastebilsjåføren Dario Machaca Colque jobbet i mer enn 30 år....

Filtrer artikler

5 true 5