Han holder seg i live på en av verdens farligste veier

Forstand, ferdigheter og erfaring har holdt Juan Manuel Manrique i live på en av verdens farligste veier i 45 år. Veien er Paso de los Caracoles i Chile.
Paso de los Caracoles i Chile.

Paso de los Caracoles in Chile, en av verdens farligste veier.

Juan Manuel Manrique, lastebilsjåfør.

Jeg liker ikke å bo på hotell og spise på restaurant. Jeg er mye flinkere til å lage mat selv,» sier Juan Manuel Manrique.

Paso de los Caracoles – «sneglepasset» på norsk – fikk navnet sitt av de 29 langsomme svingene som fører lastebiler og biler fra en høyde på 800 moh. til grenseovergangen til Argentina, som ligger på svimlende 3200 meter. Om vinteren gjør is og flere meter med snø både oppstigningen og nedstigningen svært farlig, og om sommeren presses bremsene og motorene på de tunglastede lastebilene nådeløst av varmen.

– Hver gang jeg er vitne til en ulykke, lurer jeg på hva som fikk akkurat den sjåføren til å kjøre for fort, og så tenker jeg på familien som aldri får se ham igjen, sier Juan Manuel Manrique mens han kjører opp den bratte bakken. – Forstand og respekt, men aldri frykt, det var det min far lærte meg, og det har fungert så langt.

I neste sving legger han seg langt ut til siden for å gi plass til en lastebil som har kurs ned mot dalen. Sjåførene hilser på hverandre med et vennlig vink med hånden og et hallo gjennom de åpne vinduene. I sving 10 peker han på en ødelagt container i skråningen mellom sving 10 og 12. Han forklarer at sjåføren av lastebilen, som var lastet med vin fra Argentina, kjørte altfor fort på vei ned. Traileren veltet og dro trekkvognen med seg.

– Jeg tror sjåføren reddet livet ved å hoppe ut rett før lastebilen rullet nedover fjellsiden. Han brakk flere bein og ble hardt skadet, sier han med et alvorlig ansiktsuttrykk. – Men han overlevde i det minste.

Forstand og respekt, men aldri frykt, det var det min far lærte meg, og det har fungert så langt.

Juan Manuel Manrique

lastebilsjåfør

Øynene hans forlater aldri veien mens han manøvrerer gjennom de krappe svingene opp de chilenske Andesfjellene, på vei mot Argentina. Hver sving har et nummer, og den som har krevd flest liv, nummer 17, har blitt kalt Curva de la muerte eller «De dødes sving». Øynene smalner litt mens han kjører forbi skiltet, men han er topp konsentrert. Han peker ut forskjellige steder hvor det har skjedd ulykker, både i senere tid og tidligere. Han har kjent mange av de forulykkede personlig, og det er tydelig at det finnes et visst fellesekap blant sjåførene som kjører her ofte, på veien som fører til den viktigste grenseovergangen mellom Chile og Argentina.

Veien, som er den korteste ruten fra havnen i San Antonio til området vest for Santiago i Chile til Mendoza-distriktet i Argentina, og også videre inn i Brasil, er avgjørende for logistikken i området. Varer fra hele verden – fra bananer som kommer ned kysten fra Ecuador, til skinnende nye biler fra Asia – fraktes på denne veien. I dag er Juan Manuels kjølehenger lastet med 25 tonn bananer på vei mot Mendoza. Motorens dreiemoment og den smidige girkassen gjør det mulig for ham å konsentrere seg fullt og helt om den farlige veien.

Sjåførenes verden – Episode 6.
Juan Manuel Manrique.

Hver gang jeg ser en ulykke, tenker jeg på sjåførens familie som aldri får se ham igjen.

Juan Manuel har tilbrakt 45 av sine 64 år som lastebilsjåfør over hele Sør-Amerika. Han forlater kone og fire voksne barn i hjembyen Mendoza i Argentina når han er ute på veiene. Han tenker masse på dem, men familien trøster seg med det faktum at han aldri har vært ute for en ulykke, og de vet at hans høyeste prioritet er å komme hjem igjen til dem.

– Holdningen til selskapets eier har stor innvirkning på ulykkesstatistikken, forklarer han. – Enkelte eiere bryr seg ikke om sjåførene, de presser dem for hardt, utstyret er gammelt og utdatert, noe som alltid er ensbetydende med flere ulykker.

Han forteller at selskapet han kjører for nå, aldri har hatt noen alvorlige ulykker, og at det er et av de største selskapene som er aktive på ruten mellom Chile og Argentina. Eieren har et nært forhold til sjåførene sine.

– Det at eieren ringer for å høre hvordan det går, spør om familien din og er genuint opptatt av at du har det bra, gjør faktisk en stor forskjell på veiene, sier Juan Manuel. – For stort press er ikke bra.

Selskapet har 80 lastebiler, ytterligere 30 i bestilling og spesialiserer seg på kjølelast. Alle lastebilene er Volvo FH-lastebiler, og selskapet er det første i Chile som kjøper den nye FH. Lastebilen Juan Manuel kjører, er en 2015 FH 500-trekkvogn som selskapet nettopp har fått levert. Den har I-Shift-girkasse og 6x2 akselkonfigurasjon. Med prinsippet om at en lastebil skal være forholdt en og samme sjåfør, blir den raskt en pålitelig venn på veiene. 

Min far lærte meg alt om lastebiltransport, og også om disse fjellene.

Juan Manuel Manrique

lastebilsjåfør

– Disse nye lastebilene har fantastisk god sikt og fjæring og utrolig gode bremser, og de er mye mindre slitsomme å kjøre enn de gamle bilene, forklarer han. – De er også mye tryggere. De er svært komfortable å sove i, så når du våkner neste dag, er du uthvilt og klar til å legge i vei. Sengene er behagelige, så disse lastebilene blir virkelig ditt andre hjem. Jeg har ikke hatt én dag med uforutsett driftsstans som skyldes tekniske problemer, med en av disse.

Idet solen er i ferd med å gå ned bak fjellene, lager han seg et måltid med biff og kylling langs veikanten. Han forteller om de gangene konen blir med ham i bilen.
 

En sving i Paso de los Caracoles.

Paso de los Caracoles fører til grenseovergangen til Argentina på svimlende 3200 meter over havet.

– Ingen lager så god mat som min kone, sier han. – Men når vi er på veiene sammen, er det jeg som står for all matlagingen. Da er det hennes tur til å slappe av. Jeg liker ikke å bo på hotell og spise på restaurant. Jeg lager bedre mat selv, og sunnere.

Han sitter en stund i stolen og skuer utover fjellene som har vært arbeidsplassen hans i så mange år, og som har gitt ham både glede og sorg. Om et par år går han av med pensjon. Da skal han tilbringe tiden sammen med konen i hjemmet deres i vakre Mendoza.

«Min far lærte meg alt om lastebiltransport, og også om disse fjellene, minnes Juan Manuel. – Jeg husker at han snakket om at Andesfjellene alltid vil være her. Alltid. Vi skal alle dø, før eller senere. Men Andesfjellene forblir.»

Lastebilen

Modell: Volvo FH 500 I-Shift 2015-trekkvogn med en 6×2-akselkonfigurasjon.
Motor: 13-liters 6-sylindret rekkemotor med 500 hk og 2500 Nm dreiemoment ved 1050–1400 o/min..
Trailer: Amerikansk kjølehenger fra Utility med en kapasitet på 27,5 tonn.
Oppdrag: Kjølevarer fra Chile til Argentina.

Beslektet innhold

Saltutvinning fra den enorme saltsletten i Bolivia

Lyset er nådeløst og luften tynn. I verdens største saltørken blir både mennesker og maskiner virkelig satt på prøve. Her har lastebilsjåføren Dario Machaca Colque jobbet i mer enn 30 år....

På ville veier – en dag med transport av afrikanske bøfler

For å arbeide med dyretransport i et naturreservat i Sør-Afrika kreves det ikke bare kjøreferdigheter utenom det vanlige, det kreves også mot....

Tatt tilbake fra havet

Nigerias største by endrer seg gradvis. Det som begynte som en plan om å beskytte Lagos' eroderende kystlinje, har utviklet seg til å bli Afrikas største byggeprosjekt – Eko Atlantic – et nytt område som bygges på landområder som tas tilbake fra ...

Filtrer artikler

5 true 5