Lastebiler

Norge

×

Kjøresimulatoren – a virtuell, fremtidig lastebil

Ved å bruke en av verdens mest avanserte simulatorer, er Volvo Trucks helt i fronten når det gjelder sikkerhetsforskning.
Inne i simulatoren.
Kjøresimulatoren, som eies av det svenske forskningsinstituttet VTI (Statens väg- och transportforskningsinstitut), blir ansett å være en av de mest avanserte i verden.

Lastebilen kjører ut etter å ha svingt til høyre og akselererer bortover den lange, rette veistrekningen. Motorturtallet stiger og trærne farer forbi vinduene i førerhuset. Vibrasjonen fra den ujevne veibanen kjennes tydelig i karosseriet. Ikke noe overraskende med dette – bortsett fra at alt som høres, føles og ses er simulert av en datamaskin.  

«Grunntanken bak simulatoren er å skape en virkelighetsfølelse. Det bør høres og føles nøyaktig slik det gjør når du kjører en lastebil på en vanlig vei», sier Kristoffer Tagesson, som er sivilingeniørstudent hos Volvo Trucks.

Denne kjøresimulatoren, som eies av det svenske forskningsinstituttet VTI (Statens väg- och transportforskningsinstitut), blir ansett å være en av de mest avanserte i verden. Forskningen som foregår er utformet for å utvikle sikkerhet for nåværende og kommende kjøretøyer. Volvo Trucks er én av mange partnere innen transportsektoren som driver med forskning i simulatoren med det mål for øyet å utvikle verdens sikreste lastebiler. 

Kollisjonstester er utmerket – de kan være svimlende å se på, og de er også en av de mest effektive måtene å teste lastebilens kapasitet i en kollisjon, men trafikksikkerhet er så mye mer enn bare knuste vinduer og frontruter og deformerte metallplater. 

«I en kollisjonstest kan vi se hva som skjer i selve kollisjonsøyeblikket – men hva skjer innen det? Hvordan kan vi vite om det aktive sikkerhetssystemet ikke distraherer sjåføren i en kritisk situasjon, men i stedet faktisk hjelper ham eller henne? Det er slike typer spørsmål vi prøver å finne svar på her», forklarer Kristoffer Tagesson.

Grunntanken bak simulatoren er å skape en virkelighetsfølelse. Det skal høres og føles nøyaktig slik som når du kjører en lastebil på en vanlig vei.

Han sitter i operatørrommet der en rekke datamaskiner dokumenterer hvordan testsjåførene kjører, observerer og posisjonerer seg på veien. Det blir samlet inn enorme mengder informasjon. En av hovedfordelene med denne kjøresimulatoren, som er en relativt ny type testteknologi, er at det nå er mulig å ta med sjåføren på et tidlig trinn i utviklingen av nye produkter. 

«Tradisjonelt måtte vi alltid bygge alt på forhånd – veier, kjøretøyer og sikkerhetssystemer – før vi kunne gjennomføre tester for å se om det fungerte i praksis. Nå kan vi imidlertid gjøre dette samtidig», forklarer Kristoffer Tagesson.

Med andre ord, med kjøresimulatoren er det mulig å teste nye kjøretøyer i fremtidige kjøremiljøer og å gjøre det nå. Peter Nilsson, en annen sivilingeniørstudent hos Volvo Trucks, er involvert i nettopp denne typen prosjekter. 

«Arbeidet som utføres med utvikling av kjøretøy og infrastruktur bygger på et langsiktig perspektiv. Med denne simulatoren kan vi visualisere praktisk talt alle typer veimiljøer og optimalisere disse utviklingsarbeidene sammen», sier han. 

Peter Nilssons prosjekt blir kalt Trygge korridorer hvor de søker etter måter å finne trygge korridorer for lange vogntog på 27 til 34 meter. 

«I 2020-2030 er jeg overbevist om at vi kommer til å ha disse lange vogntogene på veien, siden de representerer et miljømessig effektivt alternativ. Innen den tid må vi imidlertid finne en måte å forenkle kjøringen for sjåføren, siden det er en reell utfordring å vite den nøyaktige posisjonen til traileren», forklarer Peter Nilsson.

Sporene i simulatoren.

 

Ved hjelp av avanserte kjøresystemer blir det derfor i fremtiden mulig at kjøretøyet selv kan beregne en trygg posisjon på veien ved hjelp av informasjon fra nærliggende veier, skilting og andre kjøretøyer. 

«Tanken er at dette autonome systemet vil gripe inn og ta kontrollen fra sjåføren hvis det oppdager at kjøretøyet befinner seg utenfor den trygge korridoren. Utfordringen vår nå er å finne ut hvordan denne overføringen bør foregå, siden det er viktig at det føles naturlig for sjåføren».

En test ble nylig utført i kjøresimulatoren der 20 sjåfører testet to ulike autonome kjøresystemer. De ble deretter oppfordret til å subjektivt vurdere hvilket system som var best. Men siden en erfaren sjåfør vet bedre enn noen annen hvordan et kjøretøy skal oppføre seg veien, lot Peter Nilsson testsjåførene få kjøre de lange vogntogene også. 

«Dermed kunne vi registrere og analysere objektivt hvordan disse erfarne sjåførene kjørte et 30-meters kjøretøy på utfordrende veier. I fremtiden vil vi kunne bruke dette som en del av den grunnleggende dokumentasjonen når vi utvikler trygge korridorer og utformer autonome systemer.» 

Testene kunne utføres takket være den avanserte teknologien i simulatoren. Simulatoren er plassert på to kryssende skinner slik at det skapes en følelse av å kjøre både forover og bakover samt å svinge. Førerhuset kan også beveges loddrett. Dette skaper en realistisk kjøreopplevelse både med hensyn til styrefunksjoner og vibrasjoner i karosseriet.

Ved å generere et slikt detaljert bilde av hvordan sjåføren faktisk reagerer, kan vi påvise forbedringspotensial for vårt eget sikkerhetssystem.

Førerhuset er også utstyrt med ti kameraer som dokumenterer sjåførens kjøreatferd. Fem kameraer er plassert synlig i frontruten foran sjåføren. De benytter infrarødt lys til å ta opp og registrere alle øyebevegelsene til sjåføren. Ut fra dette kan forskerne se nøyaktig hvor, når og hvor ofte sjåførene har blikket på veien og når han/hun ser ned på for eksempel telefonen eller GPS-enheten. 

Fem av kameraene er godt skjult inne i førerhuset slik at sjåførene ikke forstyrres av dem. De dokumenterer andre typiske ting som sjåføren foretar seg – alt fra å håndtere rattet til gasspedalen og andre pedalbevegelser ved hjelp av føttene blir registrert. 

I et annet spennende prosjekt som for øyeblikket kjøres av Volvo Trucks, forsøker man å komme frem til en matematisk beskrivelse av sjåførens atferd – en såkalt sjåførmodell. Denne vil så bli brukt til å evaluere de aktive sikkerhetssystemene.

 

Heksapod.

Systemer som ­Kollisjonsvarsler med full autobrems, finnes allerede på markedet og har blitt testet i simulatoren. En etter en satt 46 sjåfører i simulatoren uten å vite hva som kom til å skje mens de kjørte. Etter 30 minutters kjøring ble det simulert en kritisk situasjon og sikkerhetssystemet ble aktivert. 

«Slik kan vi observere hvor hurtig sjåføren reagerer på varselet, hvordan han/hun klarer seg med og uten systemet og om det er noen variasjoner i reaksjonene til personene som allerede har litt erfaring med systemet. Ved å generere et slikt detaljert bilde av hvordan sjåføren faktisk reagerer, kan vi påvise forbedringspotensiale for vårt eget sikkerhetssystem», sier Gustav Markkula, en sivilingeniørstudent som er ansvarlig for dette prosjektet. 

«Som forsker er det viktig å få muligheten til å møte sjåførene våre og høre hva de faktisk mener om våre produkter og løsninger. Jeg mener at dette er nøkkelen til suksess».