På ville veier – en dag med transport av afrikanske bøfler

For å arbeide med dyretransport i et naturreservat i Sør-Afrika kreves det ikke bare kjøreferdigheter utenom det vanlige, det kreves også mot.
Helikopter og lastebil.

Helikopteret hjelper til med å finne og bedøve bøffelen mens veterinærteamet på bakken følger etter i lastebilen sin.

Kees Lawrence.

Kees Lawrence, som leder viltfangerteamet, gjør seg klar til å injisere en bøffel med en B-vitaminsprøyte.

Svalene tar bratte svalestup over den sørafrikanske savannen. De må dele luften med en kjølig bris som beveger seg langsomt over det flate landskapet. Klokken er litt over 6 om morgenen, og det er et par minutter til soloppgang. Plutselig overdøves fuglesangen av brølet fra en dieselmotor.

Omgitt av en rød støvsky kommer en sandfarget Volvo FM tordnende mot en gruppe mennesker med pickup-biler som har samlet seg ved porten til Koppies Dam naturreservat, 150 kilometer sørvest for Johannesburg. Dette er sesongens første dag. I dag skal viltfangstlaget fange og flytte afrikanske bøfler, en av de «fem store» – et begrep som storviltjegere brukte for å beskrive de afrikanske dyreartene som var vanskeligst å oppspore og jakte på.

«Vi arbeider ofte med bøfler, men det er alltid risikabelt. Bøfler er kjempesterke, og når de angriper, gjør de det til gangs. Hvis de får tak i deg, er du ferdig. Da dreper de deg», sier Petrus Motsoane, lederen for gruppen og sjåføren i Volvo-trekkvognen som skal frakte de aggressive dyrene.

Fangst og transport av ville dyr er en viktig oppgave i de mange naturreservatene i Sør-Afrika. Formålet er først og fremst å opprettholde balansen mellom ulike dyrearter i reservatene, men det gjøres også for å unngå innavl.

Bøfler er kjempesterke, og når de angriper, gjør de det til gangs.

Petrus Motsoane

teamleder og lastebilsjåfør

Bøffel sett ovenfra.

Dyretransporten gjennomføres for å opprettholde balansen i reservatene og unngå innavl.

Fangsten foregår i løpet av vintersesongen mellom mars og oktober, når været er på det kjøligste. Gruppen fanger og frakter flere ulike ville dyrearter, fra sebraer og neshorn til bøfler og løver. 

Petrus Motsoane har arbeidet på naturreservatene i Free State-provinsen i Sør-Afrika i over 20 år. Med kirurgisk presisjon styrer han den 24 tonn tunge og 22 meter lange lastebilen over savannen mot dyreflokken som skal flyttes. Arbeidet stiller høye krav til både kjøretøy og sjåfør.

«Du blir sliten i kroppen av å kjøre over savannen. Det føles som om ribbeina skal knekke! Men jeg har kjørt denne lastebilen i 10 år, og jeg har aldri hatt noen problemer. Den er sterk og robust nok til å gjøre det som kreves», sier Petrus.

Viltfangstgruppen i Free State-provinsen består av 25 personer, i tillegg til en dyrekirurg og en helikopterpilot. Helikopteret ser etter bøflene og jager dem ut i åpent landskap, slik at dyrlegen kan skyte dem fra luften med en bedøvelsespil. 

Når en bøffel er bedøvet, kjører bakkemannskapet med pickup-bilene frem og heiser dyret, som veier over et tonn, opp på lasteplanet. Bøffelen fraktes deretter til Petrus' Volvo-lastebil, der det sovende dyret løftes opp på traileren med en kran. Her får det en motgift som får det til å våkne.

Petrus Motsoane.

Petrus Motsoane har jobbet i naturreservater i Free State-provinsen i over 20 år.

«Når bøffelen våkner, blir den litt aggressiv, men da har vi allerede kommet oss ut og lukket døren. Hvis den våkner før du har rukket å komme deg ut av traileren, må du være lynkjapp, slik at den ikke får tak i deg», sier Petrus.

Han ler, og gulltannen i underkjeven og gullringen i venstre ører glitrer mens han forteller om en bedøvet sebra som våknet midt under lasteprosessen og løp av gårde over savannen med bind for øynene.

Tre strutser med vippende halefjær traver gjennom det høye gresset til høyre for lastebilen, og den hakkende lyden av helikopteret skremmer vekk en familie med to voksne neshorn og en kalv. Lastebilen humper av gårde, over gress og krattskog, ned i en ravine og over en bro som er så smal at det er et mirakel at hele bilparken kommer seg over. Ansiktet til Petrus har et stivt, konsentrert uttrykk.

«Når jeg kjører i ujevnt terreng, gynger lastebilen, og den høres helt annerledes ut enn når jeg kjører på en vanlig vei. I farlig terreng må jeg kjøre veldig, veldig langsomt, helt til det er trygt igjen. Jeg må følge godt med på veien foran meg for å se at det ikke er steiner eller andre hindringer i veien. Men jeg kan ikke se alt, så noen ganger må jeg ta sjanser», sier han.

Fanget bøffel.

Alle bøflene som fanges, blir testet for ulike sykdommer, merket med en mikrochip, og får en sprøyte med B-vitaminer som styrker immunforsvaret.

 

Dagen begynner dårlig. De første to bøflene dyrlegen bedøver, løper inn i en treklynge og ned i en ravine, farlig nær elven. Pickupene blir stående fast i det høye krattet på veien dit, med brølende motorer, og når de kommer frem, kommer de seg ikke ned i myrområdet der en av bøflene nå ligger og sover. Trærne gjør det vanskelig for helikopteret å jage vekk de andre bøflene, som kanskje er i nærheten og kan angripe.

De ber om forsterkninger, og så skjer ting plutselig veldig fort: Bøffelen dyttes opp på en grønn båre og heises med vinsj opp bakken til jeepen, der ti personer løfter det sovende dyret opp på pickupen med bare nevene.

Bøffel med bind for øynene.

Etter at bøffelen er bedøvet med en bedøvelsespil, må gruppen raskt heise dyret opp på traileren.

Stillingen som formann innebærer ikke bare kjøring – Petrus må også overvåke arbeidet med dyrene og hjelpe til når de skal lastes på traileren. Traileren er delt inn i fem rom med ståldører mellom, og disse kan åpnes og lukkes fra utsiden. Lastebilen kan frakte opptil 15 bøfler, avhengig av størrelsen.

«Bøfler liker ikke å stå for seg selv. Da blir de sprø og skader seg selv. Derfor frakter vi alltid to eller tre bøfler i ett rom», forklarer Kees Lawrence, lederen for fangstgruppen, mens han måler opp riktig dose B-vitaminer til den fire år gamle bøffelkuen som bakkemannskapet akkurat har tatt med til lastebilen.

Alle bøflene som fanges, blir testet for ulike sykdommer, merket med en mikrochip, og får en sprøyte med B-vitaminer som styrker immunforsvaret. Mens Kees gir den sovende bøffelen en sprøyte, danner det seg en kø med bøfler med hvite bind for øynene og bomull i ørene mellom Volvo-vogntoget og kranbilen. Bindet for øynene og øreproppene gjør at de holder seg rolige.

Når jeg forteller de andre sjåførene hva jeg frakter, sier de: 'Jøss, de dyrene kommer til å ta livet av deg en dag.' Men jeg har drevet med dette i over 20 år, og jeg lever fortsatt.

Petrus Motsoane

teamleder og lastebilsjåfør

Arbeidet med å ta blodprøver og å overføre og vekke opp bøflene er en vanlig del av dyretransporten, og går raskt. Petrus bruker en lang jernstang til å åpne dørene mellom rommene. Fjorten dyr strømmer raskt inn i traileren. Bøflene setter ikke pris på plutselig å bli stengt inne i en liten metallkasse. 

«De roer seg så snart jeg begynner å kjøre», sier Petrus mens han klatrer inn i førerhuset. 

Lastebilen kjører tilbake gjennom reservatet, mot innhegningen der bøflene skal stå i karantene før de selges på auksjon til andre naturreservater. Dagens last er verdt over 2,2 millioner sørafrikanske rand, noe som tilsvarer cirka 1,4 millioner kroner. Etter at de er solgt, frakter Petrus Motsoane dyrene til sine nye hjem.

«Den beste delen av jobben er å kjøre lastebilen på veien. Når jeg forteller de andre sjåførene hva jeg frakter, sier de: 'Jøss, de dyrene kommer til å ta livet av deg en dag.' Men jeg har drevet med dette i over 20 år, og jeg lever fortsatt.»

Volvo FM i et naturreservat.

Lastebilen

Volvo FM fra 2003 med 380 hk, en 13-liters dieselmotor og en sørafrikansk trailer fra SA Trucks. Vogntoget er 22 meter langt og veier 24 tonn. Det brukes hver dag i fangstsesongen mellom mars og oktober, og det frakter ville dyr både på savannen og på vanlige veier.

Beslektet innhold

Tatt tilbake fra havet

Nigerias største by endrer seg gradvis. Det som begynte som en plan om å beskytte Lagos' eroderende kystlinje, har utviklet seg til å bli Afrikas største byggeprosjekt – Eko Atlantic – et nytt område som bygges på landområder som tas tilbake fra ...

Han holder seg i live på en av verdens farligste veier

Forstand, ferdigheter og erfaring har holdt Juan Manuel Manrique i live på en av verdens farligste veier i 45 år. Veien er Paso de los Caracoles i Chile....

Saltutvinning fra den enorme saltsletten i Bolivia

Lyset er nådeløst og luften tynn. I verdens største saltørken blir både mennesker og maskiner virkelig satt på prøve. Her har lastebilsjåføren Dario Machaca Colque jobbet i mer enn 30 år....

Filtrer artikler

5 true 5